Flyktninger og pensjon

KatoSandvik113Flyktningkrisen som har preget nyhetsbildet den senere tid, har også aktualisert spørsmålet om hvilke rettigheter flyktninger har til pensjon. I ulike media verserer nå mange innlegg og synspunkter rundt dette. Noe av det som skrives er i beste fall misforståelser.

Først litt om lovgrunnlaget: Personer som kommer fra utlandet og bosetter seg i Norge, kan få opphold av mange forskjellige årsaker: flyktningstatus, opphold på humanitært grunnlag, arbeidstillatelse eller familiegjenforening. Det er viktig å understreke at det bare er de som har flyktningstatus som omfattes av særreglene om pensjon. For alle andre innvandrere til Norge gjelder de samme regler som for de som er født og oppvokst i Norge.

FlyktningerI folketrygdloven § 1-7 er en flyktning definert som følger: Med en flyktning menes i denne loven en person om er innvilget oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 28.
Utlendingslovens § 28 gjør nærmere rede for de kriterier som skal benyttes for å anerkjenne en innvandrer som flyktning. Det kreves blant annet en «…velbegrunnet frykt for forfølgelse» i hjemlandet eller fare for å bli utsatt for «…dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling». Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som fatter vedtak om opphold i Norge i medhold av utlendingslovens § 28.

Hvilke særlige regler gjelder for rett til pensjon for de som har fått opphold i Norge med flyktningstatus? Disse har rett til full grunnpensjon og fullt særtillegg uten hensyn til opptjent trygdetid. Tilleggspensjonen er imidlertid ikke omfattet av særreglene. Det betyr at flyktninger på lik linje med andre innbyggere må arbeide og tjene opp retten til pensjonspoeng for å få beregnet tilleggspensjon. Et lite unntak gjelder de som er født før 1937 og som får beregnet tilleggspensjonen etter særlige regler (overkompensasjon). For flyktninger gjelder ikke kravet om et visst antall år med trygdetid før 1967. Dette vil uansett bare gjelde et fåtall personer.

Syrian refugeesBakgrunnen for disse særreglene er at flyktninger ikke vil ha pensjonsrettigheter i det landet de har flyktet fra, slik situasjonen normalt vil være for andre som flytter til Norge i yrkesaktiv alder. For å sikre eldre flyktninger et visst livsgrunnlag har Stortinget vedtatt disse særreglene.

Hvordan vil disse reglene slå ut i praksis? La oss illustrere det med et eksempel hvor vi ser på tre personer med ulik status, som tar ut alderspensjon ved fylte 67 år. Felles for alle tre er at de ikke har arbeidet i Norge.

  1. Kari fra Norge. Har bodd i Norge hele livet. Ved fylte 67 år får hun alderspensjon med full trygdetid (40 år). Siden hun ikke har vært i arbeid får hun beregnet en minstepensjon.
  2. Jelena fra Russland. Har fått innvilget opphold i Norge med grunnlag i familiegjenforening. Ved fylte 67 år har hun bodd 10 år i Norge. Hun får beregnet en trygdetid på 10 år. Hun får beregnet en alderspensjon tilsvarende 10/40 deler av en minstepensjon.
  3. Khaled fra Syria. Han har fått innvilget opphold i Norge som flyktning i henhold til utlendingslovens § 28. Ved fylte 67 år har han bodd 5 år i Norge. Som følge av særreglene for flyktninger får han innvilget full trygdetid og fullt særtillegg. Han får beregnet en minstepensjon.

Særreglene om beregning av pensjon for flyktninger gjelder bare så lenge vedkommende bor i Norge. Om vedkommende flytter fra Norge faller særreglene bort.

Kato Sandvik,

Avdelingsdirektør, Nav Pensjon