Et bærekraftig pensjonssystem

KatoSandvik113Folketrygden er et helt sentralt element i vår velferdsstat, og den er det aller viktigste elementet i det samlede pensjonssystemet i Norge. Det skal den fortsatt være i fremtiden. Men kombinasjon av økt befolkning og høyere forventet levealder har gjort det nødvendig å gjennomføre store endringer i det norske pensjonssystemet.Grunnlaget for vår felles velferd er arbeid og de inntekter dette gir oss. Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs. Vi må derfor innrette oss slik at den samlede verdien av arbeidsinnsatsen vår kan økes i årene fremover, samtidig som pensjonsutbetalingene ikke vokser oss over hodet.

Pensjonssystemets grunnleggende formål er å gi økonomisk og sosial trygghet ved å sikre inntekten til de som ikke kan forventes å forsørge seg. Noen grunner til at man ikke kan forsørge seg selv kan være alderdom eller tap av forsørger.

Et bærekraftig pensjonssystemVår velferdsmodell bygger på et solidarisk felleskap mellom grupper og generasjoner, der vi tar vare på hverandre på ulike tidspunkt i livet. Den sterke økningen i antall eldre i årene fremover gjør at det er betydelig færre arbeidstakere bak hver pensjonist. I 1967 var det 3,9 personer i arbeidsstyrken per alders- og uførepensjonist. Dette forholdstallet forventes å gå ned til 1,6 personer i arbeidsstyrken pr pensjonist i 2050. Dette satt den opprinnelige pensjonsmodellen under press.

Det er mange ulike grep man kunne ha tatt. Man kunne for eksempel ha hevet pensjonsalderen for alle, eller man kunne ha kuttet i pensjonsutbetalingene for alle. Man har valgt en fleksibel løsning hvor mye mer av ansvaret for å velge sin egen pensjonssituasjon er lagt på den enkelte borger. Litt forenklet kan man si at velger du å ta ut pensjon tidlig så får du mindre utbetalt i pensjon per år, mens om du velger å jobbe lenge får du høyere årlig pensjon.

Pensjonsreform Et sentralt grep var altså å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig ved at størrelsen på pensjonen beregnes i forhold til forventet gjenstående levealder for den aldersgruppen man tilhører. Det er dette vi kaller «levealdersjustering». Når forventet levealder øker, må man stå i arbeid lenger for å få samme pensjonen som tidligere årskull med lavere forventet levealder. Dette er fordi din samlede pensjonsopptjening skal rekke lenger – den skal dekke denne økte forventede levealderen.

Andre grep som er tatt for å gjøre pensjonssystemet vårt mer bærekraftig vil vi skrive mer om på bloggen utover.

Dersom du vil vite mer om beregning av pensjon kan du gå inn å lese på nav.no. Du kan også gå inn på Din pensjon og simulere din fremtidige pensjon der.

Kato Sandvik
Avdelingsdirektør, NAV Pensjon