Står folk lengre i arbeid som følge av pensjonsreformen?

LNMPensjonsreformen er den største velferdsreformen i Norge siden innføringen av folketrygden. En av hovedintensjonene med reformen var å stimulere til at flere står lengre i arbeid.

Ett av virkemidlene for å oppnå dette er levealdersjustering. For å motvirke at pensjonsreformen medfører en for sterk reduksjon i de årlige pensjonsytelsene, kan befolkningen motvirke levealdersjusteringen ved å utsette pensjoneringen.

Observasjonene så langt for årene 2011 til 2014 viser at yrkesaktive som er 62 år og eldre har utsatt avgangen. Tall for 2014 viser at 45 % av de som har muligheten velger å ta ut pensjon før fylte 67 år, samtidig har nesten to tredjedeler av de samme alderspensjonistene valgt å arbeide ved siden av pensjonen.

Pensjonsreformen har et langtidsperspektiv, og for 2060 er det anslått at pensjonsreformen isolert sett bidrar til å øke arbeidsstyrken med 185 000 personer, eller 5,5 % mer enn det gamle systemet.

Med gammelt system bidrar høyere levealder til økt arbeidsstyrke utelukkende fordi færre yrkesaktive dør. Med pensjonsreformen bidrar utsatt pensjonering som følge av levealdersjustering i tillegg. Den positive effekten av pensjonsreformen på arbeidsstyrken blir dermed større jo mer levealderen øker.

Arbeidsstyrken under ulike forutsetninger om levealderen:

Pensjonsreform

Lars Nicklas Martinsson
Avdelingsdirektør, NAV Pensjon

Kilde for tallgrunnlag og illustrasjonsgraf:

SSBs rapport: Evaluering av pensjonsreformen (Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen)