Carl I. Hagen-dommen fra Høyesterett

KatoSandvik113

19. februar i år fattet Høyesterett endelig dom i saken som tidligere stortingsrepresentant Carl I. Hagen hadde reist mot Statens Pensjonskasse. Dommen inneholder en del interessante vurderinger av pensjonsreformen.

Carl I. Hagen mente en ny bestemmelse om regulering av stortingspensjonen var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Saken var tidligere behandlet av Trygderetten og Lagmannsretten. I begge instanser ble vedtaket fra Statens Pensjonskasse stadfestet. Statens Pensjonskasse var ankemotpart fordi det er de som utbetaler tjenestepensjon for stortingsrepresentanter.

I sin enstemmige dom forkastet Høyesterett anken fra Carl I. Hagen.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I 2009 vedtok et bredt stortingsflertall omlegging av pensjonssystemet. Den såkalte pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen inneholdt flere tiltak for å sikre et bærekraftig pensjonssystem. Blant disse tiltakene var en ny reguleringsbestemmelse for løpende utbetalte alderspensjoner. Heretter skulle disse reguleres årlig i takt med lønnsutviklingen, fratrukket en fast faktor på 0,75 %. Bestemmelsen i folketrygdloven § 19-14 fikk også virkning for offentlige tjenestepensjoner, og Lov om Statens Pensjonskasse fikk en tilsvarende reguleringsbestemmelse med virkning fra 1. januar 2011. De nye reguleringsbestemmelsene gjaldt alle løpende pensjoner, uavhengig av når vedkommende hadde tatt ut sin pensjon.

Carl I. Hagen mente at de nye reguleringsbestemmelsene ikke kunne gis anvendelse for de som allerede hadde blitt pensjonister før 1. januar 2011. Han viste til at Lov om Statens Pensjonskasse inneholdt andre reguleringsbestemmelser da han tok ut alderspensjon fra 1.oktober 2009. Som følge av de nye reglene beregnet han et samlet tap på 1.3 millioner kroner. Dette mente han måtte komme i konflikt mot tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven
§ 97.

Høyesterett erkjente i tråd med tidligere rettsavgjørelser at særskilte tjenestepensjoner har et sterkere grunnlovsvern enn pensjoner etter folketrygdloven. Begrunnelsen for dette er at pensjonsrettighetene er en del av arbeidsavtalen. «Lønn og pensjon henger nøye sammen».

Når Høyesterett likevel kom til at de nye reguleringsbestemmelsene ikke var i strid med Grunnloven § 97, la de vekt på følgende momenter:

  • Endringen i reguleringsbestemmelsene rammet ikke den grunnleggende retten til pensjon. Selv om endringen medfører en lavere årlig oppregulering av pensjonen enn tidligere, fremstår ikke endringen som et omfattende inngrep.
  • Endringen kom ikke brått og uventet, da prosessen med å reformere pensjonssystemet startet tidlig på 2000-tallet.
  • Også stortingsrepresentantene må finne seg i de samme endringene som andre grupper. Det ville svekke legitimiteten til de nye reguleringsbestemmelsene om noen grupper ble unntatt. Høyesterett viste her til de vurderinger som ble gjort av departement og Storting og konkluderte: «Disse politiske vurderingene kan ikke overprøves av domstolene».
  • Det ble også vektlagt samfunnsmessige hensyn som begrunnet pensjonsreformen. Sentrale stikkord her er et bærekraftig pensjonssystem, likebehandling og en rettferdig fordeling mellom generasjonene. Lovgiver har sett endringene som helt avgjørende for at velferdsordningene skal kunne finansieres også i fremtiden.

Høyesterett oppsummerte sin vurdering av de nye reguleringsbestemmelsene sett opp mot Grunnloven § 97 på følgende måte:

Hagen er påført en ulempe som er merkbar, men heller ikke mer. Hans berettigede forventninger må først og fremst ha knyttet seg til en trygg og god pensjon, ikke til at reguleringsbestemmelsen skulle opprettholdes uten noen endringer. Mot hans interesser står tungtveiende samfunnsmessige hensyn knyttet blant annet til økonomisk bærekraft for våre velferdsordninger og til likebehandling av store grupper.

Kato Sandvik
Avdelingsdirektør, NAV Pensjon