Lønnsoppgjøret og pensjon

KatoSandvik113Tirsdag 8. mars gikk startskuddet for årets lønnsoppgjør i privat sektor. Tradisjonen tro er det Fellesforbundet fra arbeidstakersiden og Norsk Industri fra arbeidsgiversiden som er først ute. Senere følger andre forbund i privat sektor. I mai starter lønnsoppgjøret i offentlig sektor.
Både i privat og offentlig sektor har problemstillinger knyttet til pensjon hatt en sentral plass i forberedelsene til lønnsoppgjøret. I denne artikkelen tar vi for oss de viktigste problemstillingene knyttet til pensjon og årets lønnsoppgjør i privat og offentlig sektor.

Privat sektor

Lønnsoppgjøret starter 8. mars. Det er mer enn symbolpolitikk. Pensjon er kvinnekamp, og oppgjøret reiser prinsipielle pensjonsspørsmål.

Slik innleder forsker Jon Hippe hos Fafo en artikkel i Dagens Næringsliv om årets lønnsoppgjør. Dette er de viktigste stridstemaene:

Forhandling

  • Arbeidstakersiden krever pensjon fra første krone. I dag tjener rundt en halv million arbeidstakere opp tjenestepensjon først etter vel 90 000 kr. (1G). Dette går særlig i disfavør av lavtlønte kvinner i deltidsarbeid, f.eks i varehandelen. Arbeidsgiversiden har argumentert med at dette vil gi bedriftene økte kostnader, men har ikke kategorisk avvist forslaget.
  • Arbeidstakersiden vil ha tariffesting av tjenestepensjon. I motsetning til i offentlig sektor er pensjoner i privat sektor i liten grad en del av tariffavtalene. En tariffesting vil gjøre pensjonsspørsmål til en direkte del av fremtidige lønnsoppgjør. Arbeidstakersiden ser dette som en mulighet til å drøfte pensjon som en del av den samlede økonomiske rammen og derigjennom kunne løfte frem prioriterte grupper.
    Utfordringen med forslaget er at mange arbeider i bedrifter uten tariffavtale. Forslaget vil ikke gi arbeidstakerene i slike bedrifter bedre pensjonsordninger. Arbeidsgiversiden har i tillegg argumentert med at et slikt forslag vil svekke bedriftenes styringsrett, og føre til en konkurransevridning mellom bedrifter med og uten tariffavtale.
  • Arbeidstakersiden ønsker brede ordninger med hensyn til forvaltning av tjenestepensjonen. Dette skapte strid innad i LO i forkant av lønnsoppgjøret. En utredning for Fellesforbundet foreslo individuell forvaltning av tjenestepensjonene. Dette er i tråd med hva arbeidsgiversiden har forfektet. Forslaget ble imidlertid avvist av representantskapet i LO. Dermed går arbeidstakersiden inn i lønnsoppgjøret med det synspunkt at tjenestepensjonene bør forvaltes gjennom brede, kollektive løsninger.
    Man frykter at individuelle avtaler vil overføre risikoen helt eller delvis til de ansatte, i særlig grad i bedrifter med dårlige tjenestepensjonsordninger og lite attraktive kunder for finansinstitusjonene.

Fellesforbundet og Norsk Industri ble søndag formiddag, etter mange timers mekling på overtid, enige om en ny tariffavtale. Pensjonsspørsmålet ble i sluttfasen av meklingen løftet ut av det såkalte frontfagsoppgjøret. Dette blir nå gjenstand for en utredning i regi av Regjeringen og i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det var stor avstand mellom partene på flere av pensjonsspørsmålene. Grepet med å henvise disse til en ekstern utredning var derfor nødvendig for å unngå konflikt.

Offentlig sektor

Robert Eriksson etterlater seg et viktig dokument som kan gi 750000 ansatte i staten og kommunene en ny tjenestepensjonsordning.

Dette skrev Dagbladets kommentator Stein Aabø i en kommentar tidligere i år. Dokumentet han viser til er en rapport som er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidsgruppen har hatt tett kontakt med partene i arbeidslivet under arbeidet med rapporten. Rapporten skal være grunnlag for å vurdere om man sammen med partene, skal arbeide for å oppnå enighet om nye pensjonsordninger for offentlig ansatte.

Lønnsoppgjør

Da Stoltenberg-regjeringen i 2009 forhandlet med partene om nye tjenestepensjonsordninger som en del av pensjonsreformen, valgte organisasjonene i offentlig sektor å takke nei til forslagene som ble fremlagt. Som en følge av dette har det derfor fra 2011 blant annet vært ulike ordninger for AFP i privat og offentlig sektor.

Den sittende regjeringen har i sitt program uttrykt ønske om å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Målsettingen er at pensjonsordningen i offentlig sektor i større grad skal harmonere med prinsippene i pensjonsreformen; at det skal lønne seg å stå lengst mulig i arbeid. For å få dette til, har arbeidsgruppen i sin rapport tatt utgangspunkt i følgende elementer i en ny pensjonsordning for offentlig ansatte:

  • Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening.
  • Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
  • Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Dette vil blant annet innebære at dagens AFP-ordning i offentlig sektor ikke kan videreføres. Den er i dag en førtidspensjonsordning som blant annet gir mange deltidsarbeidende og lavtlønnede kvinner i kommunesektoren mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år. De samme kvinnene vil i mange tilfeller ikke ha mulighet til å ta ut pensjon fra folketrygden fra samme tidspunkt, på grunn av kravet til opptjening. Hensynet til disse gruppene vil, i alle fall for noen av arbeidstakerorganisasjonene, derfor være viktige i de kommende forhandlingene.

De stats- og kommuneansatte omfatter imidlertid mange ulike grupper ansatte med forskjellige interesser. En av utfordringene i det videre arbeidet blir å forene disse ulike interessene

I den nevnte artikkelen summerer Stein Aabø opp utfordringen i arbeidet med nytt pensjonssystem for offentlig ansatte på følgende måte:

Slaget vil stå om hvordan de med lav stillingsbrøk og lav inntekt skal sikres en rimelig førtidspensjonsordning, slik de har i dag. Og også om hvor lange overgangsordningene skal være.

Kato Sandvik

Avdelingsdirektør, NAV Pensjon