Siste etappe av pensjonsreformen er i gang

hilde-olsenSom en del av pensjonsreformen er det innført nye regler for alderspensjon i folketrygden fra 2011 og ny uføretrygd fra 2015. Siste del av reformen er nå startet opp gjennom utredning av etterlatteytelsene.

Utredningen foretas av et offentlig utvalg som ble oppnevnt høsten 2015. Utvalget, som består av fem eksperter innenfor trygde-, familie-, og velferdsforskning, ledes av dekan Ann-Helén Bay fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Utvalget er bedt om å foreta en beskrivelse og kartlegging av gjeldende ordninger for etterlatteytelser i folketrygden. Etterlatteytelsene omfatter:

  • pensjon til etterlatte ektefeller, registrerte partnere og visse samboere under 67 år,
  • barnepensjon, og
  • etterlattefordeler i, eller etterlattetillegg til egen alderspensjon eller uføretrygd.

Med utgangspunkt i kartleggingen skal behovet for de ulike etterlatteytelsene vurderes, det skal gis tilrådinger om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i framtiden og om hvordan de i så fall skal utformes. I det mandatet utvalget har fått legges det vekt på at ytelsene skal utformes i tråd med målene i pensjonsreformen, herunder støtte opp under arbeidslinjen og bærekraften i pensjonssystemet.

Endringer i samfunnsforholdene gjør det naturlig å vurdere om behovene for forsikring mot tap av forsørger er de samme, og om de bør ivaretas på samme måte som tidligere:

  • Kvinners sysselsetting har økt kraftig, og veksten var særlig sterk gjennom 1970-årene og første halvdel av 1980-årene. Da folketrygden ble innført var det fortsatt vanlig at familien hadde en hovedforsørger (mannen), mens ektefellen (kvinnen) ble forsørget. Figuren viser prosentvis andel sysselsatte kvinner og menn i alderen 15-74 år i tidsrommet 1972-2015:

 andel-sysselsatte-1975-2015

Kilde: SSB

  • Familiemønsteret er endret ved en tredobling av antall skilsmisser siden folketrygdens innføring. Antall samboerskap har økt, men det er også økning i antall som forblir enslige.
  • Lavere dødelighet på de ulike alderstrinn reduserer risikoen for å miste en eller begge foreldrene som mindreårig, men høyere gjennomsnittsalder for foreldrene trekker i motsatt retning. Både lavere antall barn per familie og det at færre mindreårige mister foreldre har bidratt til at antall mottakere av barnepensjon har falt over tid. Høyere yrkesdeltaking blant kvinner bidrar dessuten til å redusere familienes økonomiske sårbarhet ved tap av forsørger.
  • Minste pensjonsnivået både for enslige og ektepar har siden 1967 og fram til i dag økt vesentlig mer enn reallønnsveksten og pensjoner utover minstenivået. Det vil si at minste nivå på pensjonen gir en langt bedre inntektssikring for alderspensjonister med lav eller ingen egen opptjening enn i 1967. Figuren viser reallønn, realverdi av pensjon utover minstenivået og minstepensjon for enslige og gifte (Indeksert 1967= 100):
    reallonn-realverdi-av-pensjon
    Kilde: NAV og SSB

Hovedprinsippene i etterlatteytelsene er imidlertid ikke endret siden folketrygden trådte i kraft, og beregning av ytelsen bygger på regler for alderspensjon som er i ferd med å fases ut. I Stortingets vedtak 26. mai 2005 (pensjonsforliket) er det forutsatt at folketrygdens ytelser til etterlatte skal utredes som en del av pensjonsreformen.

I juli 2016 fikk utvalget i tilleggsmandat å vurdere om ordninger med særskilte bestemmelser for flyktninger med hensyn til folketrygdens etterlatteytelser bør videreføres, og legge fram tilrådinger om hvordan slike bestemmelser i så fall skal utformes.

Utvalget skal levere sine anbefalinger til Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. februar 2017. Mandatet for utvalgets arbeid finner du på regjeringens sider.

Hilde Olsen
Leder for utvalgets sekretariat