Krigspensjon

LNMKrigspensjon er en ytelse som gjelder personer som ble skadet under andre verdenskrig, 1939-1945. Dette kan være nordmenn som var med i allierte militære styrker, som deltok i motstandsvirksomhet, gjorde tjeneste til sjøs, satt i fangenskap, eller øvrige sivile som kom til skade ved krigsulykker som bombing, sprengning og lignende.

Ytelsen er en uførepensjon som skal gi erstatning for tap av ervervsevne i yrkesaktiv alder. I noen tilfeller kan det også gis menerstatning for nedsatt livskvalitet.

Historien

Lovgrunnlaget for krigspensjon er hovedlovene fra 1946, og tilleggsloven fra 1968. De første forordningene for krigspensjon kom allerede i 1941 etter felttogene i begynnelsen av krigen. Etter krigen kom hovedlovene om sivil og militær krigspensjon i 1946. Her var det krav om påviste skader og sykdommer som sto i årsakssammenheng med hendelsene under krigen. Det var planlagt at ordningen skulle avvikles i løpet av 1948.

Slik gikk det imidlertid ikke. Krigspensjonen har alltid vært nært knyttet til ære og følelser, siden den i tillegg til å være en pengeytelse har blitt ansett som en bekreftelse og anerkjennelse for mottakerens innsats under krigen. Ordningen var også gjenstand for mange politiske diskusjoner og mye fokus fra media, spesielt på 1950- og 1960-tallet. Utover på 1950-tallet påviste forskning medisinske senvirkninger av ekstreme opplevelser. Resultatet ble tilleggsloven i 1968, som gjorde det mye enklere for krigsdeltakere med store påkjenninger å få krigspensjon. Kravet om årsakssammenheng ble nesten fjernet, men til gjengjeld ble det stilt strenge krav til påkjenningenes art og styrke til den enkelte.

I de etterfølgende tiår har praksis stadig blitt liberalisert, og det har fortsatt å komme inn søknader om krigspensjon fram til i dag.

I dag

Det er per i dag omtrent 750 personer som mottar krigspensjon på grunnlag av skader fra andre verdenskrig. I tillegg er det omtrent 2300 enker som mottar krigsenkepensjon etter sine ektefeller som mottok krigspensjon.

Krigspensjon er ikke en del av folketrygden, og blir utbetalt i tillegg til pensjonistens andre ytelser. Men krigspensjonen samordnes med pensjonistens folketrygdytelser, som for eksempel alderspensjon etter fylte 67 år. I disse tilfellene gjøres det forholdsmessige fradrag i krigspensjonen for de andre ytelsene. Krigspensjonen samordnes også med pensjonistens offentlige tjenestepensjonsordninger. Til sammen vil pensjonisten være garantert å motta et beløp som tilsvarer minimum den høyeste av pensjonene.

Lars Nicklas Martinsson
Avdelingsdirektør, NAV Familie- og pensjonsytelser Oslo 2