Mer om hvorfor det nå lønner seg enda mer å fortsette i jobb

Forrige uke skrev vi om opptjeningsregler for alderspensjon, og innfasingen av de nye reglene. Denne uken skal vi se nærmere på de gamle opptjeningsreglene og hvordan reglene kan slå uheldig ut for personer med lav inntekt. Vi skal se på en situasjon som på folkemunne blir kalt «minstepensjonsfella». Deretter skal vi se på hvordan de nye reglene skaper en klarere sammenheng mellom livsinntekt og pensjon enn det de gamle reglene gjør.

For å illustrere opptjeningsreglene har vi tre eksempelpersoner, Maria, Per og Kari.

  • Maria har aldri vært i arbeid
  • Per har arbeidet noe, og har hatt lav pensjonsgivende inntekt. Han har en lav pensjonsopptjening.
  • Kari har hatt et langt arbeidsliv, og har mange år med pensjonsgivende inntekt. Hun har en høy pensjonsopptjening.

Før du leser videre, kan det være nyttig å friske opp i kunnskapene om beregning av alderspensjon.

Hva er minstepensjonsfella?

Det er først og fremst personer som er født før 1954 som kan havne i minstepensjonsfella. I dette eksempelet er Maria, Kari og Per født i 1948. Maria, Kari og Per mottar alderspensjon. Maria og Per får det samme i pensjon, selv om Per har pensjonsopptjening basert på arbeid. Hvordan henger dette sammen?

Maria, Kari og Per har 40 år med trygdetid i Norge hver, og har derfor lik grunnpensjon.

Maria sin alderspensjon fra folketrygden består av grunnpensjon og pensjonstillegg. Pensjonstillegget får hun fordi hun ikke har vært i arbeid. Pensjonstillegget skal sikre at hun får en samlet pensjon lik minstepensjonsnivået. Personer som ikke har vært i arbeid har rett på en minste alderspensjon når de fyller 67 år (og har minimum tre års trygdetid i Norge). Et årlig minstepensjonsnivå for en enslig minstepensjonist som har full trygdetid i Norge er nå i underkant av 190 000 kroner.

Pers pensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg. Tilleggspensjonen har han tjent opp til gjennom sine år som yrkesaktiv, når han hadde pensjonsgivende inntekt som ga pensjonspoeng. Pers samlete tilleggspensjon og grunnpensjon vil utgjøre mindre enn hans minste pensjonsnivå. Per vil derfor, i likhet med Maria, få utbetalt pensjonstillegg slik at han når opp på sitt minste pensjonsnivå. Tilleggspensjonen fører til at pensjonstillegget reduseres, krone mot krone. De med lav tilleggspensjon kan derfor få utbetalt lik pensjon som en som ikke har vært i lønnet arbeid. Dette blir kalt å havne i «minstepensjonsfella».

Kari sin pensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Siden Kari har flere år med pensjonsgivende inntekt, vil størrelsen på tilleggspensjonen gjøre at hun er over sitt minste pensjonsnivå.

Hvordan legger det nye regelverket til rette for at man ikke havner i minstepensjonsfella?

Nå skal vi se hvordan de nye opptjeningsreglene legger til rette for at man ikke havner i minstepensjonsfella. I dette eksempelet er Maria, Kari og Per født i 1964. Alle som er født etter 1953 vil helt (født fra og med 1963) eller delvis (født i perioden 1954 og 1962) tjene opp til pensjon etter nytt regelverk.

I dette eksempelet får Maria utbetalt garantipensjon. Det er garantipensjon som sikrer at alle når opp til et minste nivå som alderspensjonist i det nye regelverket. Dette gjelder for personer som ikke har arbeidet. Marias sats for garantipensjonsnivå tilsvarer minste pensjonsnivå i gammelt regelverk.

Pensjonen til Per består av inntektspensjon og garantipensjon. Han får utbetalt inntektspensjon basert på årene han har vært i arbeid. Personer som har pensjonsgivende inntekt tjener opp rett til inntektspensjon i det nye regelverket. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot inntektspensjonen (ikke krone mot krone, slik pensjonstillegget ble avkortet mot tilleggspensjonen i eksempelet med de gamle reglene). Dette sikrer at Per som har vært i arbeid og opptjent rett til inntektspensjon får mer utbetalt enn Maria, som kun har opptjent garantipensjon. På den måten sikrer det nye regelverket at alle som har vært i arbeid vil få en høyere pensjon enn sats for garantipensjonsnivå. Se figuren over for illustrasjon.

Kari har hatt en lang yrkeskarriere med høy opptjening, og vil derfor få utbetalt kun inntektspensjon etter det nye regelverket.

Les mer om opptjening til inntektspensjonnav.no. Her kan du blant annet lese at omsorg for små barn kan gi opptjening til inntektspensjon.

Hvor finner du oversikt over hva du har opptjent i pensjon??

I Din pensjon finner du oversikt over pensjonsopptjeningen din. Du kan beregne den framtidige pensjonen din i kalkulatoren. Resultatet viser hva din pensjon vil bestå av basert på den opptjeningen du har i dag, og andre forutsetninger som gjelder deg.

Kato Sandvik
Avdelingsdirektør, NAV Familie- og pensjonsytelser Ålesund