Etterlatteytelser

Den 2. februar overleveres en offentlig utredning av etterlatteordningene til Arbeids- og sosialdepartementet.

Utvalget bak NOU-en skal blant annet gi tilrådninger om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i framtiden. I mandatet legges det vekt på at ytelsene skal utformes i tråd med målene i pensjonsreformen.

I denne artikkelen tar vi en gjennomgang av etterlatteytelsene slik de er per i dag. På torsdag denne uken kommer en artikkel her på bloggen hvor lederen for utvalgets sekretariat Hilde Olsen, skriver om forslagene utvalget har arbeidet frem.

Hva er etterlatteytelser?

Etterlatteytelser er en samlebetegnelse på ytelser som gjenlevende ektefelle eller gjenlevende barn kan ha rett på. Ytelsen til en gjenlevende ektefelle kalles gjenlevendepensjon. I noen tilfeller kan også en gjenlevende samboer eller en fraskilt ektefelle ha rett til gjenlevendepensjon.

Ytelsen til et gjenlevende barn heter barnepensjon. En avdøds barn kan ha rett til barnepensjon uavhengig av om barnets foreldre har vært gift eller samboere, men det må være registrert i folkeregisteret at den avdøde er en av barnets foreldre.

For å ha rett på gjenlevende- eller barnepensjon må den avdøde ha vært medlem i norsk folketrygd de siste tre årene forut for dødsfallet, eller ha mottatt pensjon eller uføretrygd de siste tre årene forut for dødsfallet. Alternativt må den avdøde ha vært flyktning og medlem i folketrygden.

Gjenlevendepensjon

Det er et vilkår for rett til gjenlevendepensjon at ekteskapet har vart i mer enn fem år, eller at ektefellene har felles barn. Separerte ektefeller er i henhold til ekteskapsloven fortsatt gift. Skilte ektefeller kan ha rett til gjenlevendepensjon de første fem årene etter skilsmissen.

Likestilt med ektefeller er to ugifte samboere som har felles barn og som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret. Med ugift menes at de må ha sivilstatus som ugift eller skilt.

Samboere som ikke har, eller har hatt, felles barn og som ikke tidligere har vært gift med hverandre, har ikke rett til gjenlevendepensjon.

Grunnlaget for gjenlevendepensjonen beregnes ut fra avdødes opptjening og botid. Gjenlevendepensjon er sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg.

Gjenlevendepensjon og krav til arbeid

Det stilles krav til at den gjenlevende ektefellen utnytter den arbeidsevnen han eller hun har, og så langt det er mulig, er selvforsørget ved eget arbeid. Pensjonen til den gjenlevende ektefellen vil reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har, eller kan forventes å få. Det er en omstillingsperiode på inntil et år etter dødsfallet. I denne perioden stilles det ikke krav til utnyttelse av forsørgelsesevnen.

Gjenlevendepensjonen avkortes med 40 prosent av inntekten over 46.288 kroner per år (halvparten av grunnbeløpet).

På nav.no kan du lese mer om ytelser etter avdød, og hvordan du kan søke om dette.

Svein Sannes
Avdelingsdirektør, NAV Familie- og pensjonsytelser Porsgrunn