Etterlatteytelsene under lupen

Utvalget som har utredet etterlatteytelsene i folketrygden overrakte i dag sin rapport til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Utvalget ble nedsatt høsten 2015 for å vurdere tilpasninger til pensjonsreformen og har vært ledet av dekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Ann-Hélen Bay. Bestillingen til utvalget har vært å vurdere behovet for de ulike etterlatteytelsene og hvordan de eventuelt bør utformes for framtiden.

Etterlatteytelsene har så å si vært uendret siden innføringen av folketrygden i 1967. Ytelsene det er snakk om, er i hovedsak:

  • pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende under 67 år
  • gjenlevenderettigheter i alderspensjon og uføretrygd
  • barnepensjon og ytelser til tidligere familiepleiere

I lys av samfunnsutviklingen som har funnet sted siden den gangen, som inkluderer økt grad av kjønnsmessig likestilling, kvinners inntog i arbeidslivet, endrede samlivs- og familiemønstre, utbygging av velferdsordninger og forbedret minstesikring i folketrygden, foreslår utvalget vidtrekkende endringer i dagens ordninger. Så sent som i 1970 var sysselsettingsandelen for kvinner 44 prosent. I 2015 har den økt til 66 prosent.

Forslagene bygger på prinsippene i andre trygdepolitiske reformer som har vært gjennomført de siste årene: Arbeid, egen inntekt og opptjening av egne pensjonsrettigheter skal være førstevalget.

Utvalget foreslår å omgjøre ytelsen til etterlatte under 67 år til en tidsbegrenset omstillingsstønad med krav om aktivitet i form av arbeid, arbeidssøking eller utdanning. Begrunnelsen er at selv om likestillingen har kommet langt i Norge, vil en del fortsatt ha behov for støtte til omstilling for å bli selvforsørget når livsledsageren faller fra.

Etter utvalgets oppfatning bør tidligere familiepleiere kunne få rett til ny etterlatteytelse. Det bør vurderes om denne gruppen kan innlemmes som en naturlig del av personkretsen i et generelt kapittel om en ny ytelse til etterlatte.

Når det gjelder gjenlevendefordelen i alderspensjonen og gjenlevendetillegget i uføretrygden, er situasjonen noe annerledes. Kvinner opparbeider seg stadig større egne pensjonsrettigheter, både gjennom lønnet arbeid og omsorgsoppgaver som gir pensjonsopptjening. Fordelingseffektene av disse fordelene er også problematiske, i og med at gjenlevende med samme egenopptjente pensjon vil få større fordel jo høyere inntekt avdøde livsledsager har hatt. Utvalget foreslår derfor å gradvis fase ut særreglene som i dag kan gi etterlatte forhøyet alderspensjon og uføretrygd.

For barn er situasjonen en annen. De er avhengige av å bli forsørget til de når en alder hvor de kan forsørge seg selv. Utvalget foreslår å forbedre ytelsene til etterlatte barn, i hovedsak gjennom å styrke pensjonen til barn som har mistet én av foreldrene og ved å forlenge stønadsperioden til 20 år for alle barn som fortsatt er under utdanning. Utvalget foreslår enhetlige satser, uavhengige av avdødes inntekt og av antall barn i familien. Ytelsen foreslås satt til 50 prosent av grunnbeløpet for barn som har mistet én forelder, og til 120 prosent av grunnbeløpet for barn som har mistet begge foreldrene. Dette vil bidra til å forenkle regelverket.

Arbeids- og sosialdepartementet vil nå starte med å følge opp rapporten og forslagene, og vil kunne gi ytterligere informasjon om dette.

Hilde Olsen
Leder for utvalgets sekretariat