Hvor i landet rammer eldrebølgen kraftigst?

Det norske pensjonssystemet er et såkalt pay-as-you-go system. Det betyr at det er dagens yrkesaktive som finansierer pensjonene for dagens pensjonister. Finansieringsbyrden og bærekraften i pensjonssystemet vil da avhenge av antall sysselsatte i forhold til antall pensjonister. Med eldrebølgen vi er inne i nå – der stadig flere fra de store etterkrigskullene pensjonerer seg – blir pensjonssystemet satt under press. I år går allerede så mye som 1 av 6 kroner på statsbudsjettet til alderspensjon fra folketrygden. Heldigvis er avkastningen fra oljefondet med på å dempe belastningen fra eldrebølgen på statsbudsjettet.

NAV la fram ny alderspensjonsstatistikk i forrige uke, og tallene viser at det er store fylkesvise forskjeller i hvor stor andel av befolkningen som har alderspensjon. Vi skal her se nærmere på hvor i landet eldrebølgen har rammet kraftigst så langt, hvordan utviklingen har vært over tid og hva vi kan vente oss framover.

Figuren under viser tall for hvor mange sysselsatte det er for hver alderspensjonist i fylkene, og hvordan dette tallet har endret seg fra 2006 til 2016:

I Norge som helhet var det 2,9 sysselsatte for hver alderspensjonist ved utgangen av 2016. Det er en vesentlig nedgang fra 2006 da 3,8 nordmenn var i jobb for hver pensjonist. Noe av forklaringen på nedgangen er innføringen av fleksibel pensjonsalder fra 62 år som kom med pensjonsreformen i 2011. Det medførte at mange tok ut pensjonen allerede fra 62 år, selv om flertallet samtidig fortsatte i jobb. Vi har derfor nå klart flere enn før som både er alderspensjonist og yrkesaktiv. Hovedforklaringen er likevel aldringen av befolkningen. Aldersgruppen 67 år og over har økt med 26 prosent siden 2006, mens aldersgruppen 20 til 66 år (som rommer de fleste yrkesaktive) økte bare med 13 prosent i samme periode.

Oslo har desidert flest sysselsatte for hver pensjonist, med 4,8. Oslo er også fylket som har hatt lavest reduksjon i antall sysselsatte per pensjonist det siste tiåret. Blant de øvrige fylkene som har relativt mange sysselsatte per pensjonist, finner vi fylkene med de andre største byene i landet – Rogaland, Sør-Trøndelag og Hordaland – samt Akershus der deler av fylket inngår i Stor-Oslo. Færrest sysselsatte per pensjonist finner vi i Hedmark, med 2,3. Flere andre fylker har nesten tilsvarende lave tall: Både i Telemark, Oppland og Nordland er det rundt 2,4–2,5 sysselsatte per pensjonist.

Årsaken til fylkesforskjellene er nok i stor grad flyttemønsteret innad i Norge og forskjeller i tilflyttingen fra utlandet. Mange unge flytter til de store byene for å ta utdanning, og mange blir også værende etter å ha fullført utdanningen. Forskjeller i utdanningsnivået og næringsstrukturen har også betydning. Oslo har det høyeste utdanningsnivået i landet, og vi vet at andelen i jobb øker med utdanningsnivået. Vi må regne med at aldringen av befolkningen på sikt vil medføre mangel på arbeidskraft. Statistisk sentralbyrå (SSB) spår at helse- og omsorgsnæringen vil oppleve særlig stor mangel på arbeidskraft framover. Det vil trolig i særlig ramme de delene av landet der aldringen rammer hardest.

Aldringen vil treffe oss hardere framover. Befolkningen 67 år og over vil øke med ytterligere 25 prosent det neste tiåret i følge SSBs framskrivinger, mens aldersgruppen 20 til 66 år bare ventes å øke med 6 prosent. Vi kan da grovt regne med at vi om 10 år vil ha rundt 2,5 sysselsatte for hver pensjonist. For å sikre bærekraftige pensjoner og andre velferdsordninger, vil det da bli stadig viktigere at vi sikrer høy sysselsetting i befolkningen, blant annet gjennom å få flere seniorer til å stå lenger i jobb.

Ole Christian Lien
Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen, NAV