Økt pensjonsalder er pensjonstrenden i Europa – vil Norge følge etter?

Aldringen av befolkningen vil sette velferdsstaten under kraftig press – særlig fra 2030 og framover – viser Perspektivmeldingen 2017 som Finansdepartementet nylig la fram. Danmark, Finland, Tyskland og Storbritannia har allerede innført gradvise økninger i pensjonsalderen i takt med økt levealder. Er det på tide for Norge å følge etter?

For å finansiere det offentlige tjenestetilbudet gjennom økt inntektsskatt alene må inntektsskattene settes opp med over 10 prosentpoeng fram mot 2060 viser basisframskrivingen i rapporten. Rapporten trekker heldigvis også fram andre alternativer – som økt sysselsetting, mer effektiv offentlig ressursbruk / strengere prioriteringer og økt brukerbetaling for velferdstjenestene. Inndekningsbehovet er så stort at flere tiltak i kombinasjon trolig uansett vil være nødvendig. Men jo mer vi lykkes med å øke arbeidstilbudet, jo mer kan vi unngå andre smertefulle alternativer som kutt i velferd og vesentlige skatteøkninger.

Sysselsettingen blant seniorer har økt de siste årene, og pensjonsreformen må sies å ha vært en suksess. Likevel øker seniorsysselsettingen raskere i andre land enn i Norge. Både Danmark, Sverige og Finland har for eksempel hatt større vekst i sysselsettingen i aldersgruppen 60–64 år enn Norge siden årtusenskiftet, og utviklingen i Norge har også vært svakere enn gjennomsnittet i OECD. Sysselsettingen blant menn over 55 år var dessuten faktisk klart høyere på 70-tallet enn i dag. To av tre menn i alderen 55–74 år var i jobb i 1972, mens det nå bare er drøyt halvparten. Denne utviklingen kommer på tross av kraftig vekst i levealder (se figur) og bedring i helsetilstanden i befolkningen.

Forventet levealder ved 62 år (1972–2016):


Andel sysselsatte 55–74 år (1972–2016):

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Reform av pensjonsordningene i offentlig sektor kan være ett tiltak for å bidra til at flere seniorer jobber lenger. Et annet tiltak kan være å la oss inspirere av trendene i pensjonspolitikken ellers i Europa, der mange land nå innfører gradvise økninger i pensjonsalderen i takt med økende levealder. Danmark, Finland, Tyskland og Storbritannia er eksempler på land som allerede har innført dette.

62-årsgrense for tidligpensjon ble innført med AFP-ordningen der aldersgrensen ble senket til 62 år i 1998. Samme aldersgrense ble mal også for alderspensjonen, der 62-årsgrensen ble innført med pensjonsreformen i 2011.

Selv om pensjonsreformen har ført til at stadig flere jobber utover 62 år, er det fortsatt så mange som én av fem yrkesaktive som slutter i jobb ved 62 år. En forskningsrapport fra 2015 anslår at hele ni av ti av disse ville ha jobbet ett år lenger dersom aldersgrensen hadde blitt satt opp til 63 år.

Det er velkjent at det er sosiale forskjeller i levealder blant annet mellom yrkesgrupper. En analyse fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at levealderen de siste tiårene har økt kraftig i alle yrkesgrupper. Erfaringene fra pensjonsreformen er også at yrkesaktiviteten har økt vesentlig i privat sektor, i alle yrker. Det vil fortsatt være behov for stor fleksibilitet i pensjonssystemet, men økningen i levealder og bedringen i folkehelsen taler for at aldersintervallet for uttak av alderspensjon også gradvis bør forskyves oppover. Denne debatten vil nok komme på den politiske dagsordenen også i Norge, etter hvert som finansieringsutfordringene for velferdsstaten blir mer prekære.

Ole Christian Lien
Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen, NAV