Evaluering av AFP-ordningen i privat sektor

Tidlig i mars samlet representanter fra blant annet LO, NHO og øvrige tilsluttede parter på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden seg til et første møte i evalueringen av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. NAV og Arbeids- og sosialdepartementet bistår i sekretariatet for evalueringen som skal være ferdig til 15. desember. Evalueringen skal først og fremst gi en analyse av hvordan den nye AFP-ordningen fra 2011 har fungert så langt. Det vil ikke komme forslag til konkrete endringer av ordningen, men det vil trolig komme noen alternative skisser for hvordan ordningen kan endres i framtida.

Kort historikk

Ordningen med AFP ble innført i 1988. Ordningen var ment å være en førtidspensjon for de som på grunn av tunge belastninger i arbeidslivet ikke klarte å stå i jobb til de var 67 år. Ordningen gjaldt i første omgang de som var 66 og 67 år. I påfølgende år ble aldersgrensen for ordningen gradvis senket. Fra 1998 ble den nåværende aldersgrensen på 62 år fastsatt.

I 2011 ble pensjonsreformen innført. I privat sektor ble AFP omgjort til en livslang ytelse som utbetales som et tillegg til alderspensjonen. Hensikten med dette var å støtte opp under et av hovedmålene med pensjonsreformen; å få folk til å stå lenger i arbeid. Det har i stor grad vært en suksess. Sysselsettingen blant 64-åringer med rett til privat AFP har for eksempel økt med 18 prosentpoeng etter pensjonsreformen – klart mer enn for andre grupper arbeidstakere. AFP-ordningen i offentlig sektor ble ikke endret og er fortsatt en førtidspensjon som blir redusert om man kombinerer den med arbeid. Offentlig AFP inngår ikke i den pågående evalueringen.

Dagens AFP-ordning i privat sektor omfatter de som arbeider i en bedrift som er tilknyttet Fellesordningen for AFP. I dag omfatter ordningen om lag 800 000 arbeidstakere. Staten dekker en tredjedel av kostnadene (noe mer i de første årene etter innføringen) mens bedriftene dekker to tredjedeler.

Noen utfordringer med dagens AFP-ordning i privat sektor

Her er ett par av utfordringene med dagens ordning som de nevnte representanter fra LO, NHO og Staten skal se nærmere på:

  • AFP-fellene: For de som fyller vilkårene for AFP i privat sektor kan ordningen være gullkantet. Det er imidlertid noen «AFP-feller» som medfører at noen faller utenfor ordningen. – I motsetning til en tjenestepensjonsordning som du tjener opp gradvis år for år som arbeidstaker, er AFP en ordning du enten får fullt ut eller ikke i hele tatt, avhengig av en rekke vilkår du må oppfylle både ved 62 år og på uttakstidspunktet, sier seksjonssjef i NAV Ole Christian Lien. Eksempelvis kan retten til AFP i privat sektor falle bort dersom man er syk i mer enn 12 måneder i løpet av de siste tre årene før uttak. Likeledes kan retten til AFP ytelsen falle bort ved nedbemanning eller konkurs før du fyller 62 år, dersom du ikke kommer deg i jobb i en ny AFP-bedrift. Oljekrisen som har rammet Norge de siste årene har rammet mange ansatte på ulike måter, også retten til uttak av AFP i privat sektor.
  • Ordningen er ikke lenger rettet inn mot den opprinnelige målgruppen, de såkalte «sliterne» i arbeidslivet. Tvert i mot favoriserer den nå de som lever lenge og som fortsetter lenge i arbeid. De som kommer mindre gunstig ut er de som uansett ville ha gått av ved fylte 62 år og som har kortere gjennomsnittlig levealder. Analyser fra NAV viser imidlertid ikke at næringer med antatt tungt fysisk arbeid peker seg ut ved spesielt mange AFP-mottakere slutter tidlig arbeid. De næringene der folk oftest tar ut AFP tidlig og også slutter i jobb er finansnæringen og mediabransjen. – Det tyder på at AFP-uttak og tidlig avgang fra arbeidslivet nå skjer særlig hyppig i næringer preget av omstilling og nedbemanning, sier Ole Christian Lien.

Mulige endringer

Det gjenstår å se om partene kan samle seg om endringer av dagens AFP-ordning i privat sektor. Det vil trolig kunne bli tema i hovedtariffoppgjøret i 2018. En svekkelse av ordningen for noen grupper vil ganske sikkert møte motstand. I artikkelen AFP-ordningen under lupen på dn.no kan man lese Knut Røeds, forsker ved Frischsenteret, forslag til endringer: Han foreslår å gjøre ordningen tidsbegrenset, samtidig som den i større grad rettes inn mot den gruppen arbeidstakere som ordningen opprinnelig var ment å ta hensyn til. Han foreslår også at ordningen slås sammen med den innskuddsbaserte tjenestepensjonen, og at innbetalingen fra bedriftene gjøres sektorbasert. På denne måten vil de som jobber i mer belastende yrker få større tilskudd enn de som jobber i lettere yrker, men at det fortsatt blir mulig å jobbe fritt ved siden av AFPen uten at pensjonen blir redusert.