Så mye lenger må du jobbe når levealderen øker

Vi har hatt en fantastisk positiv utvikling i levealderen i Norge de siste tiårene, og det ventes økning også framover. Bare det siste tiåret har forventet gjenstående levetid for en 67-åring økt med 1,2 år. Det innebærer at vi tilbringer stadig flere år som pensjonist.

Du har i praksis to valg når levealderen øker

Levealdersjustering ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det betyr at pensjonen din blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved den alderen du tar ut pensjon.
Levealdersjusteringen skal sikre at pensjonssystemet forblir økonomisk bærekraftig i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Vi får ikke av den grunn dårligere pensjoner samlet sett i tiden som pensjonist. Men det innebærer at når levealderen øker, må pensjonen ved en gitt uttaksalder fordeles utover flere år som pensjonist.

I praksis har du derfor to valg når levealderen øker:

  • Jobbe litt lenger for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner.
  • Godta at du vil få noe lavere årlig pensjon. Til gjengjeld kan du vente flere år som pensjonist sammenlignet med eldre generasjoner.

Noe midt i mellom er også et alternativ. For å se hva som passer best for deg, anbefaler vi deg å bruke NAVs nettjeneste Din pensjon. Der kan du beregne hva den samlede pensjonen din vil bli ved ulike valg, basert på reelle data for dine pensjonsrettigheter.

Hvordan slår levealdersjusteringen ut for deg?

Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom noen beregningsfaktorer som kalles forholdstall og delingstall. NAV fastsetter disse faktorene ut fra statistikk om utviklingen i levealderen. Det vi gjør innen 1. juli hvert år for deg som fyller 61 år det året. Dermed vet du sikkert hva levealdersjusteringen vil bety før du søker om alderspensjon. For yngre årskull lager vi prognoser for hva levealdersjusteringen vil bli.

NAV har nylig fastsatt levealdersjusteringen for deg som er født i 1956. Les mer her for å lære mer om levealdersjustering og hvordan den kan slå ut akkurat for ditt fødselskull. I figuren under kan du også se hva levealdersjusteringen vil bety for deg i praksis, avhengig av når du er født.

Figuren viser hvor lenge en gjennomsnittlig lønnsmottaker må jobbe og utsette uttaket av alderspensjon for å få en pensjon på samme nivå (som andel av lønn) som eldre generasjoner tidligere fikk fra 67 år.

For deg som er født i 1956 tilsvarer dette at du må jobbe og utsette pensjonsuttaket til du er 68½ år. For deg som er født i 1957 og senere er det ennå ikke endelig fastsatt hva levealdersjusteringen vil utgjøre. Figuren viser tre alternative prognoser bygget på befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå. I hovedalternativet, med middels vekst i levealder, regner vi med at folk for hvert tiende årskull må jobbe omtrent ett år lenger for å kompensere for økt levealder.

Ole Christian Lien
Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen, NAV