Alderspensjon og lav trygdetid

Når NAV skal beregne alderspensjon er trygdetid en av komponentene som vurderes i tillegg til det du har opptjent gjennom arbeid. Trygdetid er kort forklart perioder du er medlem av norsk folketrygd. Hvor stor trygdetid du har påvirker hvor mye du får i pensjon. Hovedregelen er at man er medlem i folketrygden når man bor eller arbeider i Norge. Ikke alle har det vi kaller full trygdetid når de ønsker å ta ut pensjon på grunn av kort botid i Norge. Vi vil her vise hvordan arbeidsinntekt kan kompensere for lav trygdetid ved uttak av alderspensjon.

Alle som er født etter 1962 vil få hele alderspensjonen beregnet etter nytt regelverk for alderspensjon. Pensjonen vil bestå av inntektspensjon og/eller garantipensjon. Størrelsen på inntektspensjonen din er avhengig av hvor stor pensjonsbeholdning du har tjent opp. Har du hatt lav eller ingen opptjening, vil du få en garantipensjon. Dette skal sikre at du får en pensjon som minst tilsvarer et garantipensjonsnivå. Du kan også tjene opp pensjonsrettigheter basert på perioder du har bodd og/eller arbeidet i Norge. Dette kalles trygdetid. Trygdetid gis fra det året du fylte 16, til og med det året du fyller 66.

Elisabet innvandret til Norge i 2010 sammen med mannen sin. Hun vil ta ut alderspensjon fra fylte 67 år i 2030. Når Elisabet fyller 67 år vil hun ha 20 år med trygdetid i Norge. Siden Elisabet er gift legger vi til grunn at ektefellen vil ha pensjon eller en årlig inntekt over 2 ganger grunnbeløpet. Elisabet får dermed garantipensjon beregnet etter ordinær sats. Hun er med det sikret en garantipensjon på 83 136 kroner hvert år, som er 20/40 av garantipensjon ordinær sats. Hele pensjonen vil utbetales i form av garantipensjon.

Dersom Elisabet ikke har inntekt i Norge, vil hun kunne forvente å få 6 928 kroner hver måned i alderspensjon fra fylte 67 år. Det vil si en årlig pensjon på 83 136 kroner.

Hva skjer når Elisabet får egen inntekt?

De første 6 årene i Norge var ikke Elisabet i arbeid, men hadde pensjonsgivende inntekt på 235 000 kroner i 2015. Tenkt forventet inntekt er 235 000 kroner for alle år etter 2015. Elisabet får en tenkt pensjonsbeholdning på 672 866 kroner ved uttak fra 67 år. Inntektspensjonen blir da beregnet til 3 470 kroner. I tillegg vil hun få beregnet garantipensjon 4 152 kroner.

Dersom Elisabet har inntekt som beskrevet ovenfor, vil hun kunne få 91 464 kroner hvert år i alderspensjon. Hun vil kunne forvente å få 7 622 kroner hver måned fra fylte 67 år.

I dette eksempelet gir inntekten 694 kroner mer i alderspensjon per måned. Det vil si 8 328 kroner hvert år, en økning på nesten 10 prosent i alderspensjonen. Egen inntekt fører altså til at Elisabet får høyere alderspensjon, noe som kompenserer for lav trygdetid.

La oss nå si at Elisabet ikke har jobb/pensjonsgivende inntekt de første seks årene (som i eksempelet foran). Hennes pensjonsgivende inntekt i 2015 er fortsatt 235 000 kroner, men hun får ny jobb med høyere inntekt fra 2016. Forventet inntekt fra 2016 til 2030 er 485 000 kroner per år. Pensjonsbeholdningen ved uttak ved 67 år blir da 1 260 174 kroner. Inntektspensjonen blir nå beregnet til 6 498 kroner. Elisabet får i tillegg beregnet garantipensjon 1 729 kroner. Med denne inntektsøkningen vil Elisabet kunne få 8 227 kroner per måned i alderspensjon, det vil si 98 724 kroner hvert år. Vi ser også av dette eksempelet at ved å jobbe og få høyere inntekt vil alderspensjonen øke.

Inntekt kan kompensere for lav trygdetid

  • For deg som er født etter 1953, men før 1963, vil deler av alderspensjonen beregnes etter kapittel 20 (1/10 dersom du er født i 1954, 2/10 dersom du er født i 1955 og så videre)
  • I Din pensjon kan du beregne egen pensjon
  • Dersom du har bodd og/eller jobbet i et land som Norge har trygdeavtale med, kan du ha rett til pensjon fra utlandet
  • Vil du vite mer? Se www.nav.no

Tor Edvard Aal, avdelingsdirektør NAV Familie- og pensjonsytelser Steinkjer