50 år med folketrygdpensjon

Folketrygden fyller 50 år i 2017 og ga oss pensjonssystemet vi i stor grad kjenner i dag. Hva har kjennetegnet utviklingen disse 50 årene, og hva bringer de 50 neste?

Innlegget ble først publisert på bloggen til Senter for Seniorpolitikk.

Inntektsavhengig alderspensjon til alle

Tidligere i høst laget NAV et historisk tilbakeblikk på pensjonssystemet vårt (Halse og Ytteborg 2017), i anledning folketrygdens 50-årsjubileum. Norge innførte alderstrygd allerede i 1936, men ordningen var en minstesikring som i mange år var behovsprøvd. Først i 1967 ble tilleggspensjon innført som en del av folketrygden. Det ga en alderspensjon til alle som stod i forhold til arbeidsinntekten, og som grunnfundamentet i pensjonssystemet vi fortsatt har i dag.

Flere eldre og lavere aldersgrense har gitt tredobling i antall pensjonister

I de siste 50 årene er antall alderspensjonister nær tredoblet, fra 312 000 ved utgangen av 1967 til 906 000 i juni 2017. Befolkningen har også økt kraftig, men andelen av befolkningen med alderspensjon er likevel mer enn fordoblet fra 8 prosent ved utgangen av 1967 til 17 prosent i juni 2017.

At aldersgrensen har blitt satt ned to ganger har bidratt sterkt til økningen. Den alminnelige aldersgrensen for alderspensjon ble første gang satt ned fra 70 til 67 år i 1973. Det førte til at antall alderspensjonister økte med 96 000 personer fra utgangen av 1972 til 1973 – en økning på 28 prosent. Den andre store pensjonsreformen ble gjennomført i 2011. Et viktig grep var da innføringen av fleksibel uttaksalder mellom 62 og 75 år. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen ble redusert har ført til at svært mange har valgt å ta ut pensjonen allerede fra 62 år.

Antall alderspensjonister økte derfor kraftig etter pensjonsreformen. Fra desember 2010 til juni 2017 var økningen over 240 000, eller 37 prosent. Her spiller det også inn at flere av de største etterkrigskullene har nådd pensjonsalderen i denne perioden. Samtidig har pensjonsreformen ført til at vi ikke lenger kan sette likhetstegn mellom å være pensjonist og å ha trukket seg ut av arbeidslivet. Over 100 000 alderspensjonister var i arbeid på fulltid eller deltid ved utgangen av 2016. Det er et viktig bidrag til verdiskapingen!

Gradvis bedre minstesikring

Samtidig som vi har fått flere alderspensjonister har også minstesikringen i alderspensjonen gradvis blitt forbedret de siste 50 årene. Mens minstepensjonen til en enslig alderspensjonist utgjorde 22 prosent av en gjennomsnittlig lønn i 1967, utgjorde minstepensjonen i 2016 34 prosent av en gjennomsnittslønn (anslagsvis 47 prosent etter skatt). Det har bidratt til å styrke levekårene for mange eldre, og har ført til at Norge ligger blant landene med den laveste risikoen for fattigdom blant eldre i Europa.

Hva bringer de 50 neste?

Eldrebølgen er ingen bølge i vanlig forstand, men en kontinuerlig endring over tid så lenge levealderen fortsetter å øke. Mens drøyt hver sjette nordmann er alderspensjonist i dag, ser det nå ut til at mer enn hver fjerde nordmann vil motta alderspensjon om 50 år. Antall alderspensjonister vil trolig passere 1 million i 2021, mens vi om rundt 50 år kan passere 2 millioner pensjonister.

Selv om pensjonsutgiftene uunngåelig vil øke i forhold til verdiskapingen, har pensjonsreformen sørget for at finanseringsbyrden blir mulig å bære – samtidig som vi får trygge og gode pensjoner også i framtida. Det forutsetter riktignok at seniorene fortsetter å jobbe lenger i takt med økende levealder slik erfaringen med reformen har vært så langt. Høy sysselsetting – både blant seniorer og blant yngregrupper – vil være det helt avgjørende for å sikre både pensjonssystemet og andre velferdsordninger i framtida.

Historien har likevel lært oss at pensjonsreformen i 2011 neppe blir den siste reformen, og at et godt pensjonssystem hele tiden må utvikle seg i takt med at samfunnet rundt oss endrer seg.

Ole Christian Lien, Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV