Ny milepæl nådd i pensjonsreformen

I år har vi passert en ny milepæl for innfasingen av pensjonsreformen: Pensjonistene omfattet de nye fleksible reglene innført i 2011 utgjør nå – allerede 6 år etter – mer enn halvparten av alle alderspensjonistene i Norge.

Det skjedde i mai 2017. I august 2017 hadde vi omtrent 910 000 alderspensjonister, hvorav nesten 470 000 har tatt ut alderspensjon etter de fleksible reglene innført fra 2011.

Hvorfor er dette en viktig milepæl?

Da pensjonsreformen ble gjennomført i 2011, fikk vi de største endringene i alderspensjonen fra folketrygden siden innføringen av folketrygden i 1967. Stor fleksibilitet skulle motivere flere seniorer til å jobbe lenger. Økt valgfrihet skulle også være et velferdsgode for deg som pensjonist ved å gjøre det lettere å skreddersy din egen pakke av arbeid og pensjon ut fra hva som passet deg best til enhver tid.

De viktigste elementene som gjaldt nye pensjonister fra 2011 var:

  • Innføring av fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år – der pensjonen blir justert ut fra forventet levealder på uttakstidspunktet
  • Muligheten til å ta ut bare deler av pensjonen (såkalt gradert alderspensjon) og til å endre uttaksgraden ved behov

Det kom også noen endringer som gjaldt alle pensjonister – inkludert de som mottok alderspensjon før reformen i 2011:

  • Muligheten til fritt å kombinere alderspensjonen med arbeid uten at pensjonen blir redusert (gradvis innfaset allerede fra 2008).
  • Nye regler for den årlige reguleringen av alderspensjonen, der lavere årlig regulering av pensjonene (lønnsvekst med fratrekk på 0,75 prosent) skulle bidra til å dempe veksten i pensjonsutgiftene.

Mange har verdsatt fleksibiliteten i systemet, særlig når det gjelder muligheten til å ta ut pensjonen før 67 år og til å jobbe ved siden av. Fire av ti av de som har muligheten til det, har valgt å ta ut alderspensjonen allerede fra 62 år. Seks av ti alderspensjonister under 67 år kombinerer pensjonen med jobb – de fleste på fulltid. Sysselsettingen blant seniorer har vist en positiv trend over lang tid, men forskningen viser at pensjonsreformen har gitt trenden et ytterligere løft.

Nye opptjeningsregler vil bli viktige framover

Det er likevel fortsatt ett viktig element av pensjonsreformen som så langt har hatt liten effekt for dagens pensjonister: Nye opptjeningsregler for alderspensjon.

De nye reglene gir en mer direkte sammenheng mellom hva du tjener og hva du får i pensjon. Mens du etter gamle regler maksimalt kunne ha 40 opptjeningsår, får du nå uttelling for alle år du har vært i arbeid. Les mer om de nye opptjeningsreglene i et tidligere innlegg.

Nye opptjeningsregler gjelder fullt ut for deg født i 1963 og senere og delvis for deg født fra 1954 til 1962. Det er så langt bare to årskull (1954 og 1955) som har kunnet ta ut pensjon etter disse reglene, og vi har nå drøyt 26 000 alderspensjonister som delvis er omfattet av nye opptjeningsregler. Denne gruppen vil derimot øke raskt og vil rundt år 2030 utgjøre majoriteten av alderspensjonistene. Nye opptjeningsregler vil gi deg enda mer igjen for å fortsette i arbeid utover 62 år og vil sammen med andre tiltak forhåpentlig bidra til at vi får enda et løft i seniorenes yrkesaktivitet på lang sikt.

Ole Christian Lien,

Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV