Høyere minstepensjon har gitt flere minstepensjonister

Både i 2016 og nå i 2017 har Stortinget vedtatt å øke minstepensjonen med virkning fra september hvert av årene. Dette kommer i tillegg til den vanlige, årlige reguleringen av alderspensjon fra 1. mai. Økningene har gitt minstepensjonistene litt mer å rutte med. Nye tall fra NAV viser at økningen også har ført til at flere har blitt minstepensjonister.

4 000 mer til enslige, 1 000 mer til øvrige grupper

Fra september i år ble satsen for enslige minstepensjonister satt opp med 4 000 kroner i året, mens økningen for gifte og samboende var på 1 000 kroner. Minstepensjonen for alderspensjonister utgjør nå følgende¹:

Beløpene gjelder for pensjonister med 40 års trygdetid (tilsvarer hovedsakelig botid i Norge mellom 16 og 66 år). Ved kortere botid blir minstepensjonen redusert proporsjonalt.

Utgjør om lag en halv gjennomsnittslønn

Minstepensjonen er normalt skattefri. Vi kan anslå at en gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2017 utgjør omtrent 394 000 kroner etter skatt². Det betyr at minstepensjonen for en enslig alderspensjonist utgjør knapt halvparten (48 prosent) av gjennomsnittslønnen for en yrkesaktiv.

Selv om minstepensjonen utgjør lite i forhold til hva de fleste yrkesaktive tjener, har Norge likevel en relativt høy minstepensjon sammenliknet med andre land. En undersøkelse OECD gjennomførte i 2015, viser at Norge lå på 6. plass blant 29 land i undersøkelsen, foran blant annet Sverige, Danmark og Finland. Det er her størrelsen på minstepensjonen som andel av gjennomsnittslønn som har blitt sammenliknet.

Høyere sats har gitt flere minstepensjonister

Drøyt 156 000 alderspensjonister mottok minstepensjon i september 2017. Det utgjør 17 prosent av alle alderspensjonistene. Nesten ni av ti minstepensjonister er kvinner.

Selv om antall minstepensjonister i lang tid har vist en synkende trend, fikk vi en økning både høsten 2016 og nå i september 2017. Årsaken er at når satsene settes opp, så vil også alderspensjonister som tidligere har hatt litt høyere pensjon enn minstenivået, bli omfattet.

Nedgangen over tid skyldes at andelen med minstepensjon er klart høyere blant de eldste pensjonistene som faller fra enn blant nye pensjonister. Det skyldes for det første at eldre pensjonister ikke har fått medregnet yrkesaktive år før 1967 i pensjonen sin (år før folketrygden ble innført). For kvinner skyldes det også at yngre generasjoner har vært mer yrkesaktive og derfor tjent opp høyere pensjoner.

Færre vil få minstepensjon framover

Selv om vi har fått flere minstepensjonister det siste året, vil antallet synke framover i tråd med den langsiktige trenden. Tendensen vil forsterke seg etter hvert som vi får flere pensjonister med pensjon etter de nye opptjeningsreglene for alderspensjon. Disse nye reglene gjelder personer født i 1954 og senere. Da vil det i hovedsak bare bli personer som aldri har vært i arbeid eller hatt annen pensjonsopptjening som vil bli minstepensjonister. Alle som har vært litt i arbeid vil alltid få noe igjen for det. Det vil gjøre det mer attraktivt å jobbe, og det vil samtidig sikre bedre levekår for mange pensjonister på sikt.

¹Det er de tre vanligste satsene som er omtalt her (dekker 97 prosent av minstepensjonistene). Det finnes i alt fem satser.

²Basert på tall fra Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten.

Ole Christian Lien, Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV