Evaluering av AFP i privat sektor

Evalueringen av AFP-ordningen i privat sektor er i dag presentert på et seminar arrangert av LO og NHO.

Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ordningen finansieres ved innbetaling av premie fra tilsluttede foretak, samt at staten yter tilskudd til mottakerne av AFP. I forbindelse med pensjonsreformen fra 2011 ble AFP lagt om til et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. I avtalen mellom LO og NHO som ble inngått i 2008, heter det at denne omleggingen skal evalueres senest i 2017. I tråd med mandatet for arbeidet er det lagt vekt på å framskaffe kunnskap som grunnlag for tariffpartenes vurdering av om det er behov for å endre ordningen. Det tas ikke stilling til slike spørsmål i evalueringen.

I omleggingen ble det blant annet lagt vekt på at ny AFP skulle tilfredsstille følgende mål:

  • Pensjonsnivået ved 62 år skulle opprettholdes
  • Det skulle fortsatt være mulig å gå av ved 62 år
  • Ny AFP skulle støtte opp under pensjonsreformen ved å gi bedre arbeidsinsentiver

Pensjonsnivået ved 62 år

Gammel AFP skulle alene dekke mottakerens livsopphold før mottak av alderspensjon fra folketrygden fra 67 år. Til sammenligning er ny AFP et livsvarig påslag som sammen med alderspensjon skal dekke mottakerens livsopphold. Beregninger viser at en mottaker fra 1949-kullet, som tok ut ny ordning, hadde om lag samme pensjon som en mottaker fra 1943-kullet, som gikk av med gammel ordning. Nivået på ytelsen ved 62 år ble således opprettholdt ved omleggingen i 2011.

Ved innføringen av ny alderspensjon i folketrygden og ny AFP i privat sektor ble det gitt midlertidige skjermingsordninger for årskull som hadde nådd en alder hvor de ble antatt å ha mindre mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre. Effekten av overgangsordningene er i ferd med å avta, og om få år vil nye 62-åringer være fullt ut omfattet av det nye systemet. Det å ha mulighet til å fortsette lengre i arbeid blir derfor stadig viktigere.

Mulighet til tidlig avgang

Uttak av AFP før fylte 67 år forutsetter at summen av alderspensjon fra folketrygden og den livsvarige delen av AFP minst tilsvarer minste pensjonsnivå ved 67 år. Muligheten til å ta hensyn til den livsvarige delen av AFP for å oppfylle kravet til tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden innebærer at andelen som kan starte uttak før 67 år er høyere blant dem som jobber i AFP-bedrifter enn blant dem som jobber i bedrifter som ikke er tilknyttet ordningen. Betydningen av AFP vil øke over tid, etter hvert som de nye opptjeningsreglene fases inn. Blant arbeidstakere som omfattes av AFP-ordningen, vil menn og kvinner etter hvert få samme mulighet til tidliguttak.

Retten til AFP forutsetter at arbeidstaker ved 62 år har arbeidet minst syv av de siste ni årene i en AFP-bedrift. Ansiennitetskravet er strengere i den nye ordningen enn i den gamle, og har vært innfaset for årskull født mellom 1949 og 1955. Analyser tyder på at ansiennitetskravet medfører at andelen som ikke har mulighet til å ta ut AFP har økt fra 7 prosent for 1949-årskullet til 13 prosent for 1955-årskullet.

I tillegg må arbeidstaker på uttakstidspunktet ha vært sammenhengende og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift de siste tre årene. Andelen som faller ut på treårskravet ved 62 år, har ligget mellom 2 og 5 prosent. Andelen er synkende etter 62 år, og kan tyde på at mange i denne gruppen fortsetter i arbeid til de kvalifiserer for uttak.

En del mister videre tilknytningen til AFP-ordningen, enten fordi at de ikke lenger arbeider i en tilknyttet virksomhet, eller fordi virksomheten har gått ut av Fellesordningen. I 2015 var 18 prosent av de i 1955-årskullet som var med i ordningen i 2010, ikke lenger tilknyttet. Evalueringen har ikke hatt tilgang til informasjon som gjør det mulig å skille mellom avslag på grunn av årsaker som det ikke har vært mulig å kontrollere eller påvirke, og tilfeller der arbeidstaker eller arbeidsgiver har vært klar over følgene av sine tilpasninger.

Ny AFP som del av pensjonsreformen

Omleggingen av AFP i privat sektor har ført til senere avgang fra arbeidslivet. Mens en av fire ansatte i gammel ordning (1943-kullet) sluttet i arbeid ved 62 år, var det en av seks i ny ordning (1949-kullet) som sluttet ved samme alder.

Av de som tar ut AFP før 67 år, kombinerer 60 prosent uttak av pensjon med fortsatt arbeid. Andelen som kombinerer arbeid og AFP i privat sektor er mer enn tredoblet etter gjennomføringen av pensjonsreformen. De som kombinerer ny AFP med arbeid i privat sektor, arbeider vesentlig mer per uke enn de som kombinerte arbeid med den gamle ordningen. Det er også verdt å merke seg at sysselsatte som kombinere ny AFP med arbeid, jobber omtrent like mange timer per uke som ansatte som ikke tar ut AFP. Dette kan tyde på at AFP bare i begrenset grad brukes for gradvis å trappe ned arbeidsinnsatsen.

Les om evalueringsrapporten på sidene til NHO og LO.

Hilde Olsen, leder av sekreteriatet for evalueringen