Individuell pensjonssparing (IPS) – noe for deg?

Den nye ordningen for individuell pensjonssparing (IPS) har vært mye omtalt etter at den trådte i kraft 1. november. Er ordningen noe for deg? Vi går her gjennom hva du bør sette deg inn i først, og de viktigste fordelene og ulempene med ordningen. Om du vil spare i IPS: Husk å spare i god tid før nyttår!

Hva er IPS?

Med den nye IPS-ordningen kan du spare inntil 40 000 kroner i året til egen pensjon. Pengene blir bundet, og du kan først ta ut sparepengene fra du er 62 år. Du får da pengene i rater over en periode som minst må vare til du er 80 år og minst i 10 år.

Du får skattefradrag for pengene du sparer tilsvarende skattesatsen for alminnelig inntekt. Den er 24 prosent i 2017. Om du sparer maksbeløpet på 40 000 kroner, kan du få 9 600 kroner i fradrag. Skattefradraget må du til gjengjeld betale tilbake ved at du må skatte av pensjonsutbetalingene. Det er altså bare snakk om at skatten blir utsatt til du blir pensjonist.

Hvis skattereglene ikke blir endret, betaler du samme skatt når du tar ut pengene som du fikk i fradrag. Her får du likevel en risiko ved at skattereglene kan bli endret. Skatten på alminnelig inntekt er foreslått satt ned til 23 prosent fra 2018. Det taler til din fordel hvis du sparer i år, gitt at satsen også er 23 prosent når du skal ta ut pengene. En annen fordel er at du ikke betaler formuesskatt av pengene du har spart i IPS.

Sett deg inn i hva du har fra før

Før du vurderer å spare i IPS, bør du sette deg godt inn i hvilke pensjonsrettigheter du har fra før og hva du kan vente å få i pensjon. Bruk NAVs nettjeneste Din pensjon som gir deg oversikten over både alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de fleste leverandørene. Ut fra dette kan du vurdere hva du eventuelt ønsker eller trenger av ekstra sparing. Du bør også ta hensyn til annen sparing, for eksempel nedbetaling av boliglån.

Fordeler og ulemper

Fordelen med IPS er utsatt skatt og at du ikke betaler formuesskatt på det du har spart. Det kan ha en betydelig verdi for deg. Finansportalen har på Pensjonsbloggen fra Statens pensjonskasse laget utregninger som gir eksempler på hvor mye det kan være verdt. Du må vurdere disse fordelene opp mot ulempen av at pengene blir låst minst fram til du er 62 år og må tas ut i rater.

Vær oppmerksom på kostnadene

Det er to typer kostnader du kan pådra deg når du sparer i IPS:

  • Administrasjonsgebyr
  • Forvaltningsgebyr

Administrasjonsgebyr er et gebyr leverandøren tar for å administrere IPS-kontoen din. Det kan enten være et fast kronebeløp eller en årlig prosentandel av saldoen din. De fleste IPS-leverandørene tar i dag ikke administrasjonsgebyr.

Forvaltningsgebyr er kostnader du må betale for forvaltning av fondene du har plassert IPS-pengene i. Dette utgjør en årlig prosentandel av saldoen din.

Det er store forskjeller i forvaltningsgebyrer, typisk fra noen tidels prosent til opp mot 2 prosent. På Finansportalen kan du sammenlikne både administrasjonsgebyrer og forvaltningsgebyrer mellom de ulike IPS-leverandørene.

Aktivt forvaltede fond har gjennomgående høyere gebyrer enn indeksfond som følger børsindeksen. Det er fordi du må betale for aktiv forvaltning, men du må i så fall vurdere nøye om det er verdt de ekstra kostnadene i form av høyere avkastning. Her er det delte meninger om hva som lønner seg. Mye forskning viser at ikke er noen systematisk gevinst av aktiv forvaltning. Det kan i så fall være vanskelig å plukke ut fond som gjør det bedre enn børsutviklingen.

Ole Christian Lien, Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV