Ny tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte?

Denne våren er det igjen klart for et hovedoppgjør mellom partene i arbeidslivet. I hovedoppgjøret er det ikke bare lønn det forhandles om, da er hele tariffavtalen til vurdering. Et tema som er spådd stort fokus i år er tjenestepensjonsordningen for offentlige ansatte.

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 18.12.17 ut følgende pressemelding: «Arbeids- og sosialdepartementet er nå samde med partane i arbeidslivet om å starte ein avsluttande prosess med sikte på å fastsette ei pensjonsløysing for offentleg tilsette. Ei arbeidsgruppe der partane deltek har i dag hatt sitt første møte. Målet er å leggja siste hand på ei avtale innan 1. mars.»

Pensjonsreformen resulterte i ulike AFP-ordninger for ansatte i offentlig og privat sektor. I offentlig sektor ble AFP videreført som en tidligpensjonsordning, med begrensede muligheter til å kombinere arbeid og pensjon. I privat sektor ble AFP omgjort til et «påslag» til alderspensjonen, med full adgang til å kombinere fortsatt arbeid med uttak av AFP.

Dagens tjenestepensjonsordning i offentlig sektor:

  • Ordningen er ytelsesbasert, det vil si at nivået på pensjonen er avtalt på forhånd.
  • Ordningen garanterer et pensjonsnivå på 66 % av sluttlønn før levealdersjustering livet ut fra fylte 65 år. Forutsetningen for denne garantien er 30 års medlemskap i full stilling. Garantien gjelder til og med 1958-kullet. For de som er født senere enn 1958, er pensjonsordningen uavklart.
  • Det er ikke mulig å kombinere arbeid og full AFP (med unntak for et årlig toleransebeløp på kr. 15 000 kr).

I den nevnte pressemeldingen uttaler statsråd Anniken Hauge at de offentlige tjenestepensjonsordningene må tilpasses pensjonsreformen slik at offentlig ansatte får økt fleksibilitet, og at det blir mer lønnsomt å arbeide etter 62 år.

Det er fire arbeidstagerorganisasjoner som skal forhandle med Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon: Unio, LO, YS og Akademikerne. De fire organisasjonene har ulike synspunkter på utformingen av en ny offentlig tjenestepensjonsordning. Dette gjør at forhandlingene blir vanskelige, erkjenner leder i YS Jorunn Berland i en pressemelding gjengitt i Dagens Næringsliv. Hun uttaler at problemstillingene er komplekse og at en samlet løsning må ta flere hensyn.

En av målsettingene både med pensjonsreformen og med en ny tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte, er å stimulere til at arbeidstakerne står lenger i arbeid. En av utfordringene i de videre forhandlingene, er at medlemsmassen i de fire organisasjonene i ulik grad vil kunne oppfylle denne målsettingen. Akademikerne har som utgangspunkt at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. «Pensjonssystemet må motivere og belønne de som velger å pensjonere seg senere», uttaler leder Kari Sollien til eget nettsted. Unio-leder Ragnhild Lied sier til eget nettsted at man må «…finne en balanse mellom mange hensyn». Hun har fått signaler om at de endringene som skal gjøres i offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP ikke er motivert av innsparinger, og håper at dette vil gjøre forhandlingene noe enklere.

Forhandlingene om en ny tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte vil pågå utover vinteren. Målsettingen er, som det står i pressemeldingen, å sluttføre forhandlingene innen 1. mars. Regjeringen vil ikke legge frem et lovforslag for Stortinget uten at partene er enige om en ny ordning.

Kato Sandvik, avdelingsdirektør NAV Familie- og pensjonsytelser Ålesund