Hva er pensjonstrendene internasjonalt?

Den internasjonale organisasjonen OECD kom i desember ut med rapporten Pensions at a glance som ser nærmere på pensjonstrender internasjonalt. Hva rører seg egentlig på pensjonsfeltet i andre land?

Stadig flere land øker pensjonsalderen

Den største trenden er at stadig flere land har vedtatt å øke pensjonsalderen framover. Så langt gjelder det omtrent halvparten av de 35 medlemslandene i OECD. Danmark, Finland, Nederland, Portugal og Slovakia har dessuten vedtatt at pensjonsalderen skal øke automatisk når levealderen øker. Sverige meldte seg også nylig på i denne klubben. I desember ble det gjort kjent at det var tverrpolitisk enighet om å øke laveste pensjonsalder gradvis fra 61 år i dag til 64 år i 2026, og deretter i takt med levealderen. Du kan lese mer om de svenske endringene her.

Den store utfordringen i de fleste land er å sikre et pensjonssystem som er bærekraftig på sikt samtidig som folk får tilstrekkelige pensjoner til å leve av. Økt pensjonsalder gjør det mulig å oppnå begge deler, selv om slike økninger naturlig nok også møter motstand.

En annen trend er derfor også mer fleksibilitet i valg av pensjonsalder og til å jobbe fritt ved siden av pensjonen. Dette er retningen Norge har valgt så langt, og økt pensjonsalder har ennå ikke vært på den politiske dagsordenen her. Det er likevel ingen motsetning mellom å øke aldersgrensene i pensjonssystemet og samtidig tillate fleksibilitet. Sverige og Finland er eksempler på land som har valgt en slik kombinasjon.

Eldres inntekter omtrent på nivå med resten av befolkningen

OECDs tall viser for øvrig at eldre jevnt over har ganske gode inntekter. Disponibel inntekt blant folk over 65 år utgjør i OECD totalt sett rundt 87 prosent av gjennomsnittsinntekten i befolkningen. I Norge er andelen enda litt høyere, på drøyt 90 prosent. Tallene er basert på husholdningsinntekt korrigert for antall i husholdningen.

Fattigdom blant eldre er likevel et problem i mange land som følge av store inntektsforskjeller blant pensjonistene. Norge peker seg ut blant landene med lavest relativ fattigdom blant de eldste. Det skyldes at Norge er blant landene med høyest minstepensjon.

Høy sysselsetting blant norske seniorer, men lavere økning enn i andre land

Norge har høy sysselsetting blant yngre seniorer. Rundt 65 prosent var i jobb i aldersgruppen 60–64 år i 2016. Det er fjerde høyest i OECD. I aldersgruppen 65–69 år var andelen i jobb 28 prosent, og her ligger vi dårligere an internasjonalt, på en 15. plass blant landene i undersøkelsen.

Selv om pensjonsreformen har slått positivt ut på seniorenes sysselsetting, er Norge blant landene som har hatt lavest økning i seniorsysselsettingen siden årtusenskiftet. Tyskland har den største økningen – her har sysselsettingsandelen i aldersgruppen 55–64 år økt med 30 prosentpoeng fra 2000 til 2016. Gjennomsnittet i OECD er en økning på 15 prosentpoeng. I Norge er økningen 5 prosentpoeng, men riktignok fra et høyt nivå. Av de nordiske landene er det bare Sverige og Island som har høyere sysselsetting blant seniorene enn Norge.

Sterk vekst i levealderen og bedre helse blant seniorene er en viktig grunn til at flere kan jobbe lenger enn før. Forventet levealder i OECD har økt med 3,8 år fra 2000 til 2015, mens økningen i Norge er 3,3 år. OECD anslår at det meste av veksten i levealder – om lag 85 prosent – har kommet som flere friske leveår. De norske tallene er på samme nivå.

Ole Christian Lien, Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV