Uføre opprettholder inntektene når de blir pensjonister

Mer enn én av fire i 1948-kullet var 100 prosent uføre rett før pensjonsalder. Disse fikk en økonomisk mykere overgang til alderspensjon enn dem som ikke hadde vært uføre.

Personer i 1948-kullet ble 68 år i 2016, og hadde da nådd pensjonsalder. Om lag 27 prosent i kullet var 100 prosent uføre fem år tidligere, i 2011, da de var 63 år – 23 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene. Disse mistet retten til uføretrygd da de ble 67 år, og fikk til gjengjeld alderspensjon. Sammenlignet med dem som ikke hadde mottatt uføreytelser, fikk de en mykere overgang til pensjonisttilværelsen.

Inntektsnedgang for hele 1948-kullet

For 1948-kullet sett under ett gikk inntektene ned i perioden fra 2011 til 2016. I løpet av denne femårsperioden ble inntekt etter skatt redusert med 7,2 prosent for menn og 1,7 prosent for kvinner, målt i faste priser. Det siste året, som for mange var overgang til alderspensjon, var reduksjonen i inntekt etter skatt på respektive 7,1 og 4,1 prosent for menn og kvinner. Menn har i gjennomsnitt hatt høyere inntekter enn kvinner før pensjonsalder, og de har også fått en større realinntektsnedgang ved overgang til alderspensjon.

Størst nedgang for dem som ikke har vært uføre

I hele perioden fra 2011 har menn uten uføreytelser hatt en nedgang på 13,5 prosent i inntekt etter skatt. Kvinner uten uføreytelser hadde tilsvarende nedgang på 6,1 prosent. Det var særlig mellom 2015 og 2016 at nedgangen var stor, det året 1948-kullet hadde gått over til alderspensjon. Realinntektsnedgangen for denne gruppen henger sammen med at yrkesinntekter og AFP var lavere enn alderspensjonen, samtidig kompenserer skattereglene for noe av nedgangen ved at skatt på alderspensjon er lavere enn skatt på arbeid.

Mykere overgang til alderspensjon for uføretrygdede

De som var 100 prosent uføre, har naturlig nok ikke hatt yrkesinntekter av betydning. For denne gruppen betydde oppnådd pensjonsalder at de i hovedsak gikk fra én trygdeutbetaling til en annen – fra uføretrygd til alderspensjon. Dette innebar en mykere overgang til alderspensjon fra 2015 til 2016 enn for dem som ikke tidligere hadde mottatt uføreytelser.

I motsetning til dem som ikke hadde vært ufør, opplevde de som var 100 prosent uføre i 2011 en liten økning i median inntekt etter skatt i løpet av denne perioden – 2,9 prosent for menn og 3,3 prosent for kvinner.

I 2016, da de som var 100 prosent ufør i 2011 var blitt alderspensjonister, var inntektsnivået litt høyere enn fem år tidligere, både blant kvinner og menn (målt i faste priser). De hadde en årlig inntektsvekst alle år i perioden fra 2011 til 2015. Inntektsnivået var likevel lavere enn for dem som ikke hadde vært uføre, også etter overgangen til alderspensjon.

Mindre ulikhet ved overgang til alderspensjon

Når vi ser på inntektsfordelingen i 1948-kullet, finner vi at de som ikke var uføre, ellers som bare delvis hadde mottatt uføreytelser, er sterkest representert øverst i fordelingen. De som var uføretrygdet var overrepresentert i bunnen av inntektsfordelingen. Det er imidlertid personer i toppen av inntektsfordelingen som har hatt størst inntektsnedgang, både blant dem som var uføre i 2014 og dem som ikke var det. Endringene i inntektsnivå- og inntektssammensetning for uføre og ikke-uføre ved overgang til alderspensjon, bidro til at inntektsfordelingen ble jevnere da kullet nådde pensjonsalder (målt med ginikoeffsient).

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Frøydis Strøm, SSB