Nye kompetansekrav i digitaliseringens andre bølge – både for unge og erfarne

Digital konkurransekraft er et spørsmål som hører hjemme hos toppledelsen og i styrene. Det kan ikke kvitteres ut ved å ansette et par 25-åringer et godt stykke unna kjernevirksomheten, og be dem om å stå for selskapets digitale innovasjon. Både unge og erfarne medarbeidere trenger kompetansepåfyll for å møte digitaliseringens andre bølge.

Vi står nå i starten av digitaliseringens andre bølge. Den første bølgen var dotcom-tiden. De sektorene som virkelig ble berørt av digitaliseringen den gangen, som for eksempel finans og media, er ikke til å kjenne igjen nå. Det nye i den andre bølgen er at maskiner kan lære. Når maskiner kan lære, kan de klare å gjøre ting vi inntil nylig trodde vi mennesker var alene om. Digitaliseringen gjelder ikke bare enkeltsektorer lenger. Nå gjelder det oss alle. En av tre jobber i Norge har stor sannsynlighet for å bli berørt av automatisering de neste 20 årene. Dette er jobber langs hele kompetansehierarkiet, fra de ufaglærte til de høyt utdannede.

Slår hull på myter om alder og digitalisering

Snarere enn at maskinene overtar jobbene våre, får vi et nytt samspill mellom mennesker og maskiner. Dette nye samspillet stiller oss overfor nye kompetansekrav. inFuture har gjennomført en studie på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk. Vi har gjort en bred gjennomgang av litteraturen både nasjonalt og internasjonalt. Våre funn slår hull på noen myter om alder og digitalisering.

Ubegrunnet ung selvtillit?

Unge har høy digital selvtillit, men det er ikke alltid godt begrunnet. En nordisk studie med ca 300 unge voksne respondenter viste at deltakerne vurderte seg som meget sterke på digitale ferdigheter. Når de ble testet for faktisk digital kompetanse derimot, scoret de til dels betydelig lavere. En østerriksk studie med 1260 unge voksne respondenter viser at mens 84% av deltakerne mener de har «veldig god» eller «god» kjennskap til Internett, så var det kun 7% hadde «veldig god» eller «god» kjennskap når de faktisk ble testet. 49% hadde i realiteten «dårlig» eller «veldig dårlig» kjennskap.

Livsstilskompetanse er ikke arbeidslivskompetanse

Unge har digital livsstilskompetanse, men ikke nødvendigvis digital arbeidslivskompetanse. En tysk studie med 380 deltakere viser at unge er dyktige på dagligdagse oppgaver, for eksempel å opprette bokmerker på en internettside. Derimot kunne mindre enn 20% foreta enkle operasjoner i tekstbehandlingsprogram og regneark.

Unge er svakere på å omsette digital livsstilskompetanse til digital arbeidslivskompetanse. En studie fra OECD viser at personer under 25 år er de som i minst grad klarer å anvende sine kunnskaper innen digitalisering til arbeidslivet. Både arbeidstakere i alderen 25-54 år og i alderen 55-65 år, har signifikant høyere score på bruk av digitale ferdigheter på arbeidsplassen.

Disse funnene viser at det er viktig å skille mellom digital livsstilskompetanse og digital arbeidslivs-kompetanse. Dette poenget understrekes av at digitalisering ikke bare handler om hvorvidt man kan klare å bruke relevante digitale verktøy på arbeidsplassen, men også at digitalisering griper inn i selve forretningsmodellene i bedriftene. Da hjelper det fint lite å være digitalt innfødt, om man ikke har innsikt nettopp i disse modellene og forstår de forretningsmessige konsekvensene som digitalisering har for virksomheten.

Digitalkompetanse til topps

På bakgrunn av dette blir det en ansvarsfraskrivelse å ansette noen 25-åringer og sette dem i digitalgruppen, et godt stykke unna der det virkelige skjer i virksomheten. Vi trenger digitalkompetanse inn i toppledelsen og inn i styrene. Og vi trenger digital kompetanseutvikling for alle, de unge så vel som de erfarne.

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Camilla AC Tepfers, medgründer og partner i inFuture