Pensjon fra første krone – i likestillingens navn?

Kvinner, innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne kommer sannsynligvis dårligst ut som følge av dagens tjenestepensjonsordning i privat sektor. Pensjon fra første krone kan bety mest for disse gruppene.

Hans Christian Gabrielsen, leder i LO, har stått i spissen for og roset et omdiskutert stortingsforslag fra Arbeiderpartiet og SV. Forslaget går ut på pensjonsopptjening fra første krone.

Ifølge loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), skal innskuddspensjonen utgjøre minst 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. Det som nå diskuteres er dagens regelverk, som legger opp til at det skal kun spares til pensjon basert på den lønna som overstiger 1G – én ganger Folketrygdens grunnbeløp, som i dag er på 96.883 kroner.

I et innlegg publisert av VG, skriver Gabrielsen «(…) om du har en årsinntekt på litt under 200.000 kroner, så får du bare tjenestepensjonsopptjening for annenhver krone. Hvis inntekten din er nærmere 600.000 kroner får du opptjening for fem av seks kroner. Slik forsterker man lønnsforskjellene i arbeidslivet inn i pensjonisttilværelsen.»

NHO har på sin side uttrykt uenighet til stortingsforslaget. De viser til at folketrygden er utformet slik at de som tjener minst får en større andel pensjon enn de som tjener mer. Den er med andre ord omfordelende. NHO er også redd for at små- og mellomstore bedrifter får økte utgifter som vil ramme deres drift, og evne til inkludering i arbeidslivet. I tillegg kommer tid og kostnader for å melde flere ansatte i små og korte jobber inn og ut av pensjonsordningene, melder arbeidsgiverforeningen på sine nettsider.

Det kan vel også argumenteres for at en rettferdig pensjonsordning slik LO nå støtter, ikke bare bør handle om pensjon fra første krone, men også til og med siste krone? Dette er en annen politisk problemstilling som kan følge; hvis rettferdighetsprinsippet skal gjelde, bør det vel omfatte alle skattebetalere, uansett lønnsnivå? Altså, de som tjener over 12G har i dag ingen lovfestede rettigheter som sikrer at det spares til pensjon for hver krone de tjener.

Politikken satt til side, hvem vil det bety mest for, hvis stortingsforslaget slik det er fremmet i dag blir en realitet?

Det er i bransjer hvor deltidskontraker er mer utbredt, at NHO er redd for arbeidsgivernes evne til å tåle økte pensjonsforpliktelser. Hvem jobber i disse bransjene, og hva jobber de med? Renholdere, butikkmedarbeidere, servitører, frisører og andre – stort sett kvinner og innvandrere. Mange av dem deltidsarbeidende – som har lavere lønn, og derfor også mindre pensjon.

Innvandrere, også innvandrermenn, er godt representer i pleieomsorgen, på lik linje med kvinner generelt. De gjør den viktige jobben, hver dag møter de og tar vare på syke, eldre eller funksjonshemmede som trenger pleie. Pleieomsorgen er også på godt og vondt kjent for sine deltidskontrakter. Innvandrere, særskilt kvinner, er noe oftere i deltidsjobber enn den øvrige befolkningen.

Hva med mennesker med nedsatt funksjonsevne? Dette er igjen en gruppe, som ofte har en vanskeligere vei inn til arbeidslivet enn den øvrige befolkningen. En større andel blant personer med nedsatt funksjonsevne jobber deltid, kombinerer jobb med trygd og har lavere inntekt. Dermed er dette også en gruppe som risikerer å bli pensjonstapere.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forskjellen på pensjonsinntekten til menn og kvinner ved pensjonsalder i dag ligger på 26 prosent. Det er nok ingen grunn til å anta at mange innvandrere eller personer med nedsatt funksjonsevne stiller bedre enn kvinner på denne statistikken. Dette kan øke sannsynligheten for at klasseforskjellene mellom majoritet- og minoritetsbefolkningen vedvarer, selv i pensjonsalder.

Når vi vet at det er en stor andel deltidssysselsatte kvinner, innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne, er det rimelig å kunne konstatere at det er disse gruppene som pensjon fra første krone vil bety mest for. Om ikke arbeidslivet kan tilby flere heltidsstillinger, selv om noen kanskje vil hevde at det haster enda mer med politisk regulering av dette, kan i alle fall pensjon fra første krone bety mye for økt livskvalitet i pensjonstilværelsen. Om det først innføres.

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Umar Ashraf, Seniorrådgiver i NAV Familie- og pensjonsytelser Styringsenhet.