«Pensjon er blitt som lotto!»

«Jeg føler at pensjon er blitt litt som lotto. Du må ta ansvaret selv, men hvilke forutsetninger har du for å finne de rette svarene?» 

Utsagnet stammer fra et intervju jeg gjorde med en industriarbeider for et års tid siden, og var, viste det seg, representativt for så å si alle vi snakket med. De ante lite, sa de om hva de ville få utbetalt når de først gikk av, og selvfølgelig, ingenting om hvor lenge de ville leve. De kalkulerte derfor forventet levealder utfra egen helsesituasjon og foreldres levealder – og rådført seg med lokal tillitsvalgt om bedriftens pensjoner og hva han mente var fornuftig uttaksalder. Resultatet var at de fleste hadde valgt å ta ut full pensjon som 62-åring, selv om de fortsatte i jobb på fulltid.

At pensjon er komplisert bekreftes også av resultatene fra flere spørreundersøkelser: Mange vet en del om det generelle – at de fleste kan ta ut pensjon fra fylte 62 år, at de kan kombinere pensjon og arbeid relativt fritt, og at de trolig må jobbe lengre enn tidligere generasjoner på grunn av levealdersjusteringen. En god del vet også om de har en AFP-ordning på arbeidsplassen og at de har rett til tjenestepensjon, og eventuelt om de har en særaldersgrense (selv om vi også har intervjuet enkelte som først fikk denne informasjonen via oss). Men de vet trolig ikke hva slags tjenestepensjon de har, hvor mye det spares årlig, at de kan velge risikoprofil, at tjenestepensjonen ikke nødvendigvis er livsvarig eller hvor mye denne vil gi i tillegg til pensjonen fra folketrygden og en eventuell AFP. De færreste vet derfor hva de kan vente å få i samlet pensjon ved ulike uttaksaldere. Kunnskapsnivået er også skjevt fordelt etter tradisjonelle sosiale skillelinjer som kjønn, alder, utdanningsnivå, inntekt og bransje: eldre vet mer enn de yngre, menn mer enn kvinner, de med lang utdanning litt mer enn dem med kort utdanning osv.

Av de ulike spørreundersøkelsene og intervjuene jeg har gjennomført de siste 20 årene har en ting slått meg: Det er ikke bare kunnskapsnivået som er skjevt fordelt – kunnskapsbehovet varierer også i stor grad avhengig av livsfase og livssituasjon; om man er ung, middelaldrende eller senior, om man lurer på å skifte jobb, redusere eller øke stillingsprosenten, om en funderer på å bli selvstendig næringsdrivende, eller nærmer seg den magiske grensen på 62 og eventuelt kan ‘velge’ å ta ut pensjon.

Selv om undersøkelser viser at tillitsvalgte kan være en god kilde til informasjon om hvilke pensjonsrettigheter en har på arbeidsplassen og kanskje vet hva som vil skje med pensjonsrettighetene dine om du skifter jobb – så vil de fleste neppe ha tilstrekkelig informasjon til å rådgi deg om når det vil være lønnsomt begynne å ta ut pensjonen, hvor mye du bør ta ut når, og om du kanskje bør jobbe noen år ved siden av. Slike råd krever full informasjon om all inntekt og alle arbeidsforhold, pensjonsrettigheter, fripoliser, kapitalbevis mv. over livsløpet. Kunnskap den enkelte ofte ikke har selv engang. NAV har imidlertid samlet mye av denne informasjonen for oss. I tillegg har de laget et program som gjør at vi lett kan beregne hva vi vil få utbetalt ved ulike uttaksaldere og uttaksgrader. Problemet er imidlertid at alle ikke er like datakyndig. Som vi viste i en artikkel for et par år siden(«På nett – hvor lett?») så logger langt fra alle seg på disse nettsidene, selv om de kanskje vet at de finnes. Tall fra OECD viser at hele 800 000 personer i Norge mangler grunnleggende digital kompetanse.

For at alle skal få god nok informasjon tror jeg en derfor må følge to spor: De tillitsvalgte må skoleres bedre, da de er en viktig kilde til generell informasjon om de arbeidsmarkedsbaserte pensjonene, både de avtalefestede og tjenestepensjonsordningene. Det bekreftes også av en fersk Fafo-undersøkelse. Tillitsvalgte bør kunne så mye at de kan svare på hva som er pensjonsgrunnlaget og innskuddsprosenten i tjenestepensjonsordningen på bedriften, om man har en AFP-ordning og kravene til å få utbetalt denne, hva som skjer når man nedbemannes, tar imot sluttpakke, eller skifter jobb etc. Der det ikke er tillitsvalgte er det arbeidsgiver i samarbeid med pensjonsleverandør som må gi slik informasjon, men da kanskje på en mer lettfattelig måte enn i dag.

Kunnskap om hvilke ordninger du har er likevel ikke tilstrekkelig for å kunne ta informerte valg om når det er lønnsomt å ta ut pensjon og hvor mye og hvor lenge en bør jobbe etter passerte 62. Tillitsvalgte (og arbeidsgiver) bør derfor verken være den eneste eller viktigste kilden til kunnskap. De bør likevel vite hvor ansatte kan finne slik informasjon, og vite at det er på NAVs pensjonssider en får den beste og mest nøytrale informasjonen, ikke hos de private pensjonsselgerne.

Likevel, kunnskap om slike sider er ikke alltid nok, da mange, som nevnt, ikke har tilstrekkelig IT-kompetanse og derfor ikke logger seg på. I Sverige har man en såkalt ‘orange kuvert’ som sendes ut fra Pensionsmyndighetene til den enkelte hvert år. Jeg tror det hadde vært en god idé om NAV kopierte denne praksisen, om ikke for alle, så i alle for dem som nærmer seg pensjonsalderen – 60- og 61-åringene. Jeg tror, med andre ord, at det hadde vært en god idé om NAV hvert år sendte ut et skriv hvor det stod hva en samlet har av rettigheter i folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningene, i tillegg til et ark hvor det stod akkurat hvor mye en kan forvente å få utbetalt årlige ved ulike uttaksaldre og uttaksprosenter. Det er ikke sikkert det endrer uttakspraksisen, men jeg tror det ville bidra til at flere ville føle seg tryggere på at de valgene de tar er riktige. Samtidig vil det, tror jeg, øke den enkeltes tillit til myndighetene og til pensjonsreformen.

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Tove Midsundstad, Fafo

 

 

Kilder til blogginnlegget:

Midtsundstad, T. (2018). Seniorer i industrien – arbeidslivets slitere. Fafo-rapport 2018:34.

Østhus, S. (2019). Kunnskap om pensjon. Resultater fra tre surveyundersøkelser blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte i privat sektor. Fafo-rapport 2019:02; Hermansen, Å. & Midtsundstad, T. (2015). På nett – hvor lett? Bruk av nettbaserte informasjonstjenester om pensjonsrettigheter blant ansatte i privat sektor. Søkelys på arbeidslivet, vol. 32(1-2): 158-177; Hermansen, Å. & Midtsundstad, T. (2013). Kjennskap til arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i privat sektor. Søkelys på arbeidslivet, vol. 30(1-2):107-123; Midtsundstad, T. (2013). Kunnskap om og holdninger til pensjonsreformen. Resultater fra en surveyundersøkelse blant tre kohorter kommunalt ansatte. Fafo-notat 2013:05; Midtsundstad, T. & Nielsen, R. A. (2013). Arbeid, pensjon eller begge deler? En analyse av kommunalt ansattes pensjoneringsadferd. Fafo-rapport 2013:12; Midtsundstad, T. og Hyggen, C. (2011). Pensjoner på børs – valg og risiko. Fafo-notat 2011:05; Midtsundstad, T. (2009). Bedre helse, mindre slit og mer familie. Delrapport 6 Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle? Et prosjekt om forutsetningene for et bedre og lengre yrkesliv. Fafo-rapport 2009:16; Lien, O. C. & Grambo, A-C. (2007). Pensjonsreform på trappene: Hva vet befolkningen om pensjon? NAV-rapport 1-2007.

Hermansen, Å. & Midtsundstad, T. (2013). Kjennskap til arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i privat sektor. Søkelys på arbeidslivet, vol. 30(1-2):107-123.

Hermansen & Midtsundstad (2015). På nett – hvor lett? Søkelys på arbeidslivet

Østhus, S. (2019). Kunnskap om pensjon. Resultater fra tre surveyundersøkelser blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte i privat sektor. Fafo-rapport 2019:02