Om gamle damer – og pensjon

«Kvinner får lavere pensjon enn menn» er overskrifter vi ofte kan lese i avisene når det nærmer seg 8.mars. Motivene bak disse utspillene er mange. Noen pensjonsleverandører ønsker seg åpenbart flere kunder, og gjerne flere kvinnelige kunder. Noen posisjonerer seg før tarifforhandlinger hvor også pensjonspørsmålet ligger på forhandlingsbordet, og noen ønsker å gi kvinner mulighet til å ta beslutninger om egen økonomi på informert grunnlag.

Alle har rett; kvinner får i gjennomsnitt lavere pensjon enn menn. Og, det skyldes i stor grad at kvinner i hvert fall frem til i dag, både arbeider mindre og tjener mindre enn menn. Veien til en god alderspensjon går gjennom arbeid, og det gjelder også for kvinner! Menn og kvinner som i løpet av et langt arbeidsliv har jobbet og tjent omtrent like mye, vil stort sett også få det samme i pensjon. I et livsløp-perspektiv vil kvinnen kanskje til og med få mer enn mannen, fordi hun i gjennomsnitt lever lenger.

Når jeg en gang på 70-tallet ble en overbevist feminist, var kvinners rett til arbeid og en anstendig lønn en viktig kampsak. Retten til arbeid og egen inntekt ble sett på som en avgjørende forutsetning for et likestilt samfunn. Reell likestilling forutsatte at kvinner ikke skulle være økonomisk avhengig av en mann; eller «forsørget» som vi også kalte det. Og, siden 70-tallet har det vært en fantastisk utvikling i yrkesaktiviteten blant kvinner. Kvinners deltakelse i både utdanning og arbeid har økt kontinuerlig i hele perioden. Vi har fått rause velferdsordninger som f.eks. subsidierte barnehageplasser og lønnede fødselspermisjoner som har gjort dette mulig. Likevel er det fortsatt slik at kvinner arbeider mer deltid og pensjonerer seg tidligere enn menn. Det er mange grunner til at det er slik, og det er ikke alltid at det er kvinnen som har «valgt» å arbeide mindre. Helse og livssituasjonen gjør det krevende for noen å stå løpet ut helt frem til normal pensjoneringsalder. Det må vi ha respekt for. Og, noen velger også helt bevisst mer fritid fremfor mer penger.

Mitt poeng er imidlertid at vi er stadig flere kvinner som har de aller beste forutsetninger for et langt og godt arbeidsliv. Helse, utdanningsnivå og arbeidsliv har endret seg i positiv retning for de fleste, og det gjør det også mulig for flere kvinner å jobbe både mer og lenger. I 2011 fikk vi en pensjonsreform som har gjort det lønnsomt å jobbe lenger. Nyere forskning viser også at pensjonsreformen har omfordelingseffekter som kommer kvinner til gode. Blant annet fordi det er tak på hvor høyt beløp pensjonen fra folketrygden skal beregnes ut fra, vil det skje en omfordeling fra menn som tjener mye til kvinner som tjener mindre. Det er fortsatt et stykke igjen til vi har full likestilling, men gjennom stadig økt yrkesaktivitet blant kvinner rykker vi stadig nærmere. Det vil på sikt også gi seg utslag i høyere alderspensjon for kvinner.

Ha en fin 8.mars-feiring!

Kari Østerud, direktør Senter for seniorpolitikk