Pensjon fra første krone?

Da Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) ble innført i 2006 ble det lagt inn ulike føringer i ordningen. Blant disse var at man bare fikk opptjening for den delen av inntekten som overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Stortinget behandler nå et forslag fra Arbeiderpartiet og SV om pensjonsopptjening fra første krone for ansatte i privat sektor.

Forslaget om pensjon fra første krone ligger nå til behandling i Stortingets finanskomite. Komiteen har frist til 29.01.19 for å avgi innstilling om forslaget. I forkant av behandlingen av forslaget, har informasjonsavdelingene i både LO og NHO sendt ut artikler hvor de kommenterer forslaget. I dagens blogginnlegg gir vi deg argumentene for og mot forslaget om pensjon fra første krone, slik de fremkommer i disse artiklene.

«En million nordmenn kan få bedre pensjon»

Dette er overskriften på en artikkel publisert av informasjonsavdelingen i LO 27.09.18. LO argumenterer med at en ordning med pensjon fra første krone særlig vil bety mye for de som har lave inntekter og en dårlig tjenestepensjon. Mange av disse er kvinner i privat sektor.

En av grunnene til OTP-ordningen inneholdt bestemmelser om at man bare fikk opptjening for inntekter over 1G (nå kr 96 883), var at den var tilpasset de gamle opptjeningsreglene i folketrygden. Pensjonsreformen, som trådte i kraft i 2011, ga nye regler for opptjening av alderspensjon. Blant disse nye reglene var pensjonsopptjening for hele inntekten. LO mener derfor at det nå er på tide at også OTP-ordningen tilpasses disse nye opptjeningsreglene.

Stortinget åpnet i 2014 for at arbeidsgiverne kunne spare pensjon for de ansatte fra første krone. Rundt 400 000 arbeidstakere i privat sektor har en slik ordning. Om lag en million ansatte har imidlertid ikke mulighet til dette. De som befinner seg i denne gruppen er gjerne ansatt i kvinnedominerte lavlønnsyrker skriver LO. Disse gruppene har i tillegg bare to prosent pensjonssparing, som er minimumssatsen i OTP-ordningen.

Endelig argumenterer LO med at et mer enhetlig pensjonssystem vil gjøre det enklere for folk å vite hva slags pensjonssparing de faktisk har.

«Derfor er pensjon fra første krone en dårlig idé»

NHO presenterer i en artikkel publisert 24.09.18 flere grunner til at pensjon fra første krone ikke må innføres. NHO fremholder at pensjonssystemet ikke bør behandles bit for bit gjennom løse forslag, men heller helhetlig gjennom brede forlik mellom partene i arbeidslivet og et solid flertall i Stortinget.

NHO argumenterer med at pensjon fra første krone vil medføre store kostnader for norske arbeidsgivere. Finansdepartementet har anslått disse kostnadene til ca. 4.8 milliarder pr. år.
Dette vil særlig ramme arbeidsintensive bransjer som reiseliv, varehandel, renhold og sikkerhet. En ordning med pensjon fra første krone vil derfor kunne gjøre veien inn i arbeidslivet vanskeligere for mange.

NHO viser til at Folketrygden er utformet slik at den virker omfordelende til fordel for de som har de laveste inntektene. De som tjener minst får en høyere andel pensjon av lønnsinntekten enn de som har høyere inntekter. Ordningen med minstepensjon/garantipensjon bidrar til dette. Skulle Stortinget vedta en ordning med pensjon fra første krone vil forskjellen mellom lønn og pensjon for en del grupper bli så liten at det vil motvirke «arbeidslinjen», det vil si at det skal lønne seg å jobbe.

NHO viser til at det var bred politisk tilslutning til hovedelementene i pensjonsreformen, hvor man gjennom arbeid i flere år så på helheten i pensjonssystemet. Dersom Stortinget skulle vedta å endre en del av dette systemet uten å se på helheten, vil grunnlaget for den politiske enheten falle bort.

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Sveinung Remøy, NAV Familie- og pensjonsytelser Ålesund