Begriper du begrepene?

Vi vet at mange synes det blir brukt veldig mange ulike begreper for å forklare pensjon. Ofte er det nødvendig å bruke mange ord for å forklare de ulike bestemmelser på en nøyaktig nok måte. I oktober skrev vi om folketrygd, pensjon, G og regulering. Denne uka forklarer vi noen viktige begreper knyttet til alderspensjon fra folketrygden.

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjonen skal sikre at du har en inntekt den dagen du blir pensjonist. En av måtene vi gjør dette på, er gjennom å fastsette et minste pensjonsnivå. Det er også et mål at størrelsen på alderspensjonen skal gjenspeile det du har hatt i arbeidsinntekt: Det skal lønne seg å jobbe.

Minste pensjonsnivå

Minstepensjon – minste pensjonsnivå – garantipensjon. Alle disse begrepene handler om det samme: Du som har rett til alderspensjon, er samtidig garantert en viss minstestørrelse på

alderspensjonen din. Fullt minste pensjonsnivå får du hvis du har 40 års trygdetid eller mer. Dersom trygdetiden er kortere, blir minste pensjonsnivå tilsvarende redusert.

Når vi bruker ulike ord, er det fordi vi snakker om ulike regelverk og/eller ulike årskull. Minste pensjonsnivå erstattet fra og med 1. januar 2011 begrepet minstepensjon for alderspensjonister. For årskull født 1954-1962 vil minste pensjonsnivå gradvis bli erstattet med garantipensjon.

Størrelsen på alderspensjonen avhenger av blant annet sivilstand. Dette gjelder også for minste pensjonsnivå. Minste pensjonsnivå beregnes etter fem ulike satser. Hvilken sats du får kommer an på sivilstatusen din, om du og ektefellen/ samboeren/ partneren din lever sammen, om han/hun har egen pensjon eller inntekt og størrelsen på denne inntekten.

Levealdersjustering

Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Levealdersjusteringen skal sikre et mer bærekraftig pensjonssystem. Vi lever lenger, og dette gjør at pensjonen vår ved en gitt uttaksalder må fordeles over flere år. Vi forventer at 67-åringer som tar ut alderspensjon i 2018 vil motta pensjon i nesten fire år mer enn de 67 åringene som ble alderspensjonister i år 2000, fordi levealderen har økt med nesten 4 år bare siden årtusenskiftet. Hvis vi ikke venter med å ta ut pensjonen, vil den årlige pensjonen bli lavere. Vi får likevel ikke mindre pensjon samlet sett.

Når levealderen øker har vi i praksis to muligheter. Vi kan jobbe litt lenger og utsette uttaket, eller vi kan godta noe lavere pensjon og samtidig forvente flere år som pensjonsmottakere.

Fleksibel alderspensjon

Fra 1. januar 2011 ble fleksibel alderspensjon innført:

  • Hvis du fyller bestemte vilkår, kan du velge å ta ut alderspensjon allerede fra måneden etter at du fyller 62 år. Fra fylte 67 år har som hovedregel alle rett til alderspensjon.
  • Du kan søke om uttak av 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 % alderspensjon.
  • Du kan stanse pensjonsuttak eller ta ut full pensjon fra måned til måned. Hvis du ønsker 20, 40, 50, 60 eller 80 % uttak, må du vente ett år fra du tok ut alderspensjon eller fra siste endring.
  • Du kan jobbe så mye du vil ved siden av alderspensjonen, uten at pensjonen blir avkortet. Mange født før 1954, og som hovedregel alle født etter 1954, vil få mer i framtidig alderspensjon hvis vi fortsetter å jobbe.

Hvordan velge?

I nettjenesten «Din pensjon» kan du se og beregne dine egne muligheter for uttak av alderspensjon. Du kan også lese mer på www.nav.no eller ringe NAV Kontaktsenter Pensjon på 55 55 33 34.

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Anita Hanssen, NAV Familie- og pensjonsytelser Steinkjer