Fortsatt økt sysselsetting blant seniorer

Det har vært en kraftig vekst i yrkesdeltakelsen blant seniorer de siste årene. Sysselsettingsnivået blant seniorer i 2017 tilsvarer at folk i gjennomsnitt jobbet 11,9 årsverk etter 50 år. Økningen fra 2009 er på ett årsverk, og går vi tilbake til 2001 er økningen på 2,3 årsverk. I samme periode har forventet levealder ved 50 år økt med 2,9 år.

Forventet yrkesaktivitet etter 50 år

Forventet yrkesaktivitet etter 50 år er et mål på hvor mange årsverk folk i gjennomsnitt jobber etter 50 år, gitt dagens sysselsettingsnivå. I 2017 kunne en 50-åring i gjennomsnitt forvente å være i jobb 11,9 år på full tid etter fylte 50 år (se figur for utvikling over tid). Målet inkluderer hele befolkningen, også de som er utenfor arbeid. Dette innebærer at mange av de som er i arbeid ved 50 år vil jobbe lenger enn 11,9 år på fulltid.

I IA-avtalen for avtaleperioden 2014–2018 er et av målene at forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år skal forlenges med 12 måneder fra 2009 til 2018. Økningen til og med 2017 er tilnærmet 12 måneder. Delmål 3 fra IA-avtalen er dermed nådd ett år før tiden.

Flere studier har vist at pensjonsreformen har bidratt sterkt til veksten i seniorsysselsettingen etter 2011. Andre viktige forhold som har bidratt til veksten de siste årene er økt levealder og bedre helsemessige forutsetninger for å fortsette i arbeid, økt utdanningsnivå og en positiv utvikling i holdningene til seniorer i arbeidslivet, både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Økt andel seniorer i arbeidsstyrken har også bidratt til at eldre arbeidstakere generelt har fått en styrket posisjon på arbeidsmarkedet, sammenliknet med andre aldersgrupper. Det er også grunn til å anta at eldre arbeidstakere, i mindre grad enn unge, har møtt økt konkurranse om jobbene som følge av høy arbeidsinnvandring.

Flere av disse forholdene vil også medvirke positivt i årene framover. Dette i tillegg til et relativt godt arbeidsmarked gjør at vi forventer en ytterligere økning i forventet yrkesaktivitet etter 50 år i 2018.

Forventet yrkesaktivitet (i årsverk) etter fylte 50 år. Kilde NAV.

Gjennomsnittlig avgangsalder

Forventet yrkesaktivitet etter 50 år sier ikke noe direkte om når folk går ut av arbeidslivet.
Vi har derfor et annet mål – gjennomsnittlig avgangsalder – som måler gjennomsnittsalderen for avgang fra arbeidslivet for de som trer ut etter de har fylt 50 år. Gjennomsnittlig avgangsalder var 65,6 år i 2017. Det er en økning på 1,9 år fra 2001. Tallet er høyere enn forventet yrkesaktivitet etter 50 år, fordi gjennomsnittlig avgangsalder er betinget av at en var i arbeid fram til 50 år, og fordi målet ikke skiller mellom heltids- og deltidsarbeid.

Når vi ser på spredningen av avgangsalder, er den vanligste avgangsalderen 67 år, etterfulgt av 62 år. Ved 62 år oppfyller mange vilkårene for uttak av alderspensjon mens ved 67 år er det en ubetinget rett til alderspensjon. Der er også topper ved 65 år og 70 år. I mange yrker er det særaldersgrenser ved 65 år, og 65 år er også nedre aldersgrense for å ta ut AFP i offentlig sektor utregnet etter reglene for tjenestepensjon. 70 år er øvre aldersgrense for stillingsvernet i arbeidslivet for offentlig ansatte og for privat ansatte der arbeidsgiver har innført bedriftsintern aldersgrense.

Økt levealder innebærer økt yrkesaktivitet

I 2017 var forventet gjenstående levetid ved 50 år på 33,9 år (basert på SSBs befolkningframskrivinger fra 2016) og som nevnt over kan 50 åringer i gjennomsnitt forventes å være i jobb 11,9 år på full tid etter fylte 50 år. Vi får et mål for antall årsverk som yrkespassiv etter 50 år ved å måle forskjellen mellom forventet levetid og forventet yrkesaktivitet etter 50 år. Antall yrkespassive årsverk var 21,4 år i 2001, og har bare økt med 0,6 år til 22,0 årsverk i 2017. Dette innebærer at folk over 50 år har tatt ut det meste av veksten i forventet levealder i økt yrkesaktivitet – 2,3 årsverk av en vekst i forventet levealder på i alt 2,9 år.

Du kan lese mer om utviklingen i seniorene yrkesaktivitet her.

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Atle Fremming Bjørnstad, Kunnskapsavdelingen, NAV