100 år med alderspensjon i Oslo

I 1919 utbetalte Kristiania alderstrygd (alderspensjon) til innbyggerne for første gang. Trygden ble innført lenge før de nasjonale ordningene kom på plass. Mange eldre hadde tidligere ikke fått noen økonomisk støtte i alderdommen. Siden ble det sosiale sikkerhetsnettet i kommunen forsterket med blant annet morstrygd.

Alderstrygd for hundre år siden var ganske annerledes enn alderspensjon i dag. Det er grunn til å tro at mange eldre på den tiden hadde behov for en støtteordning. Den politiske diskusjonen i Kristiania handlet blant annet om å gjøre familiens forsørgingsbyrde mindre. Samtidig var det økonomiske handlingsrommet til offentlige myndigheter begrenset. Nye ordninger, som alderstrygd, kunne ikke bli altfor kostbare. Alderstrygden i Kristiania ble derfor såkalt behovsprøvd, slik at antallet mottakere ble færre. Utbetalingene ble redusert hvis mottakerne hadde egne inntekter. Dersom inntekten var over et visst nivå, så falt alderstrygden bort. Dette ga lavere utgifter for kommunen, og samtidig kan man argumentere for at en slik behovsprøvd ordning hjalp dem som trengte bistanden aller mest.

660 kroner i året

Vilkårene for å motta alderstrygd var blant annet at søkeren hadde fylt 70 år og bodd i Kristiania i siste 15 år. Trygden ble beregnet med utgangspunkt i en sats som kommunen besluttet. Den utbetalte trygden var 60 prosent av differansen mellom kommunal sats og eventuelle egne inntekter.

Til å forvalte den nye trygden ble «Kristiania kommunale pensionsindretning» etablert. Det nye forvaltningsorganet utbetalte et maksimalbeløp på 660 kroner i året til enslige personer i 1919. I 2018-kroner tilsvarer utbetalingen om lag 15 000 kroner (anslag basert på SSBs historiske konsumprisindeks). Dagens minstepensjon for enslige utgjør til sammenlikning cirka 194 000 kroner. For pensjonistektepar var en full utbetaling 1 092 kroner i 1919. Det utgjør omtrent 25 000 kroner i dag.

Stor-Elvdal var først

Kristiania var ikke først ute med å innføre alderspensjon. Allerede i 1916 innførte Stor-Elvdal, som første kommune, alderstrygd. Siden kom et betydelig antall kommuner etter. I 1922 hadde 105 kommuner fått egne trygdeordninger. Mange andre kommuner skuet til hvordan Stor-Elvdal hadde utformet ordningen, og Stor-Elvdals trygd hadde hentet inspirasjon fra Danmarks trygd.

Hva var så nytt med Kristianias alderstrygd? En viktig forskjell var at alderstrygden i Kristiania ikke var avhengig av inntekten til eventuelle barn. I Stor-Elvdal ble det lagt vekt på at barn skulle forsørge gamle foreldre ¬– hvis mulig. Kristianias trygd hadde mer preg av individuell rettighet, slik som i dagens pensjonsordninger. Dette kom også til uttrykk i at forvaltningen av ordningen i Kristiania la mindre vekt på skjønn og mer vekt på regler enn i for eksempel Stor-Elvdal. Kristianias alderstrygd kom til å få stor påvirkning på det politiske arbeidet som ledet fram til en nasjonal ordning.

Morstrygden – første av sitt slag

Det var ikke bare alderstrygden i Kristiania som var en nyvinning. Da morstrygden ble innført, var den trolig unik som trygdeordning. Det var den første ordningen med trygd til ugifte og skilte mødre med mindreårige barn – i tillegg til enker med barn. Fram til da hadde slike ordninger kun vært forbeholdt enkene.¹

Morstrygden i Kristiania ble vedtatt i 1919 og innført i 1920. Også denne ordningen var behovsprøvd, slik at den først og fremst gikk til kvinner med svak økonomi. Mange kommuner fulgte Kristianias eksempel. Etter hvert ble det innført nasjonale ordninger. Det skulle imidlertid gå lang tid før de nasjonale trygdeordningene omfattet alle mødre, slik som morstrygden i Kristiania gjorde. Det skjedde i 1972, da midlertidig lov om stønad til skilte og separerte trådte i kraft.²

Av andre trygder i Kristiania kan uføretrygden nevnes. Den var først tenkt innført samtidig med alderstrygden, men det skjedde ikke. Uføretrygd ble derimot gradvis innført over en lengre periode, først for eldste gruppene som var nær aldersgrensen for alderstrygd. Det gikk fram til 1949 før personer under 60 år fikk mulighet til uføretrygd i Oslo.

Nasjonale pensjonsordninger blir viktigst

Nasjonal alderstrygd ble vedtatt 1936 (og trådte i kraft januar 1937). Vedtaket innebar at alle kommuner skulle gi alderstrygd som var lik eller høyere enn et definert minimumsnivå (med behovsprøving). Kommuner kunne velge å gi mer i alderstrygd, og Oslo hadde på denne tiden nesten dobbelt så høyt nivå på satsene som nasjonalt minimumsnivå.
I 1957 ble behovsprøving av nasjonal alderstrygd vedtatt fjernet. Alderstrygden i Oslo ble en tilleggstrygd på toppen av den nasjonale ordningen. Kommunene fikk også føringer fra Stortinget om å prioritere tjenester til eldre, som aldershjem og helsetjenester, framfor utbetaling av ytelser til eldre.

Da folketrygden trådde i kraft i 1967 skjedde det betydelig en utvidelse av eldres rettigheter til alderspensjon. Mange yrkesaktive kunne se fram til vesentlig høyere utbetalinger av alderspensjon. I mange kommuner ble tilleggstrygder til eldre etter hvert avviklet.

Tilleggspensjonen i Oslo ble gradvis mindre viktig for alderspensjonistene, men ordningen fortsatte i mange år. Den siste tiden må utbetalingene sies å ha vært ganske lave. I 2009 var høyeste sats på 134 kroner i måneden.³ Antall mottakere var også beskjedent. Per i april i samme år oppga Oslo kommune at det var 1 299 alderspensjonister som mottok slikt tilleggª. Ordningen varte fram til 2010. 16. juni dette året vedtok bystyret å endre forskriftene for tilleggspensjon, slik at det ikke lenger ble innvilget nye tilleggspensjoner.

Forfatter av blogginnlegget denne uken er Bjørn Halse, Statistikkseksjonen, Kunnskapsavdelinga, NAV

 

 

 

Kildebruk

Dette blogginnlegget bygger i stor grad på «Oslotrygden: Fra nasjonal modell til lokal fortidslevning» av Aksel Hatland.
Andre kilder: Saksdokumenter til møte i Oslo bystyre 16. juni 2010.

¹Et viktig forhold er også at i den norske politiske debatten på denne tiden var finansiering av alderstrygd omdiskutert. Kristianias modell med finansiering via skatt, samt behovsprøving av utbetalinger, fikk innflytelse på den første nasjonale ordningen.
²Før dette kunne skilte og separerte mødre med svak økonomi søke støtte med utgangspunkt i lov om sosial omsorg («sosialhjelp»).
³Jf. saksframlegg til møte i Oslo bystyre 16.06.2010
ªI tillegg mottok 1 369 uførepensjonister tillegg fra Oslo kommune på samme tidspunkt. Også disse tilleggene ble avviklet for nye søkere fra og med 2010.