Hva betyr statsbudsjettet for pensjonen din?

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem i dag 7. oktober. Hva betyr det for pensjonen din?

Regjeringen foreslår tre endringer som gjelder alderspensjon:

  • Avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger
  • Heving av folketrygdens botidskrav fra 3 til 5 år
  • Gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 blir ikke videreført ved uttak av alderspensjon etter 2019

De fleste blir ikke berørt av endringene ettersom de kun gjelder avgrensede grupper av nye alderspensjonister. Nåværende pensjonister blir ikke berørt.

De to første endringene gjelder flere ytelser fra folketrygden, men det er konsekvenser for alderspensjon vi omtaler her (1) . Disse endringene trer i kraft for nye alderspensjonister fra 1. oktober 2020. Det er kun flyktninger og personer med under 5 års botid i Norge ved fylte 67 år som kan bli berørt.

Det siste forslaget er egentlig ingen endring, ettersom dette gjelder et tillegg som allerede etter gjeldende regler skulle opphøre for nye mottakere fra 2020. Se omtale lenger ned.

Avvikling av særskilte bestemmelser for flyktninger

Det gjelder i dag visse særregler for beregning av alderspensjon for personer som er innvilget opphold i Norge som flyktning. For å full minstepensjon som alderspensjonist kreves 40 års trygdetid. Trygdetid tilsvarer som hovedregel botid i Norge mellom 16 og 66 år. Særreglene gir flyktninger rett til 40 års trygdetid selv om botiden er kortere. I praksis betyr det at flyktninger er garantert å få en alderspensjon på minst samme nivå som personer som har bodd i Norge hele livet uten å ha vært yrkesaktive.

Ved avvikling av særreglene vil flyktninger med under 40 års trygdetid og uten annen pensjonsopptjening, få en redusert minstepensjon i stedet for en full minstepensjon. De som blir berørt av dette vil i stedet kunne kvalifisere for supplerende stønad, som er en behovsprøvd ordning rettet mot personer over 67 år med kort botid i Norge. Supplerende stønad garanterer en samlet inntekt tilsvarende full minstepensjon. Flyktninger uten annen inntekt eller formue vil derfor i praksis kunne komme tilnærmet likt ut samlet sett som før regelendringene. Supplerende stønad blir riktignok også behovsprøvd mot ektefellens/samboerens inntekt og formue etter nærmere regler.

Heving av botidskravet til 5 år

I dag kreves det som hovedregel 3 års trygdetid for å få rett til alderspensjon. Personer født i 1954 og senere har likevel uavhengig av botid rett til pensjonsopptjening basert på arbeidsinntekt eller andre pensjonsgivende inntekter. Flyktninger er i dag unntatt fra botidskravet, men dette unntaket blir også foreslått avviklet.

Endringen vil føre til at personer med minst 3, men under 5 års trygdetid kan miste retten til alderspensjon. Det samme vil gjelde flyktninger med under 5 års trygdetid. Også for de som blir berørt av økt botidskrav, vil alderspensjonen som faller bort kunne bli erstattet av supplerende stønad, avhengig av formue og andre inntekter.

Personer som har innvandret fra Norden, EU-/EØS-land eller andre land med trygdeavtale med Norge (2), kan som hovedregel medregne botid i hjemlandet for å oppfylle botidskravet på 5 år. Innvandrere fra disse landene vil dermed som hovedregel ikke bli berørt av endringene.

Gjenlevendetillegg for årskullene 1954–1957 videreføres ikke

Gjenlevende ektefeller med alderspensjon beregnet etter gamle opptjeningsregler får i dag såkalte gjenlevenderettigheter som kan gi økt alderspensjon. Dette gjelder fullt ut for personer født i 1953 og tidligere og delvis for personer født 1954–1962. Ordningen gjelder ikke for alderspensjon beregnet etter nye opptjeningsregler, som gjelder fullt ut for personer født i 1963 og senere og delvis for personer født 1954–1962.

Gjenlevende ektefeller født 1954–1957 kan i dag likevel få et gjenlevendetillegg i sin alderspensjon beregnet etter nye opptjeningsregler, gitt at de tar ut pensjon senest i 2019. Denne ordningen er foreslått å ikke bli videreført for yngre årskull, eller ved uttak for de samme årskullene etter 2019. De som allerede mottar et gjenlevendetillegg vil kunne beholde dette livet ut.

Andre endringer ute på høring

I tillegg til forslagene i statsbudsjettet, har regjeringen nylig fremmet et lovforslag for Stortinget (det første nevnt under) og sendt to regelverksforslag for alderspensjon ut på høring:

Det første forslaget er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2020, og vil også gjelde alle som mottar ektefelle- eller barnetillegg til alderspensjon. De to høringene har høringsfrist i desember, og det er dermed ikke avklart hva som vil bli de endelige lovforslagene her. Dette er endringer som tidligst vil få effekt i 2021.

Forfatter av blogginnlegget er Ole Christian Lien, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV

 

 

(1) Merk likevel at hevingen av botidskravet også gjelder gjenlevendepensjon og barnepensjon.

(2) Australia, Bosnia og Hercegovina, Canada, Chile, Hellas, India, Israel, Montenegro, Serbia, Sveits, Tyrkia og USA.