Bør Norge øke pensjonsalderen?

«Ja» svarer pensjonsforsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning. Hvilke argumenter taler for å heve pensjonsalderen? Og hvilke motforestillinger finnes?

Forslaget til Axel West Pedersen er nærmere omtalt i en artikkel på nettstedet forskning.no 12. oktober 2019, og er også kommentert i Dagens Næringsliv 15. oktober 2019.

Utgangspunkt

Den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon er siden pensjonsreformen ble innført i 2011, 62 år. Det er kun de som har tilstrekkelig opptjening som kan ta ut alderspensjon før fylte 67 år. Fra fylte 67 år har alle med minst tre års botid i Norge rett til å ta ut alderspensjon.

Da folketrygden ble innført i 1967 var den gjennomsnittlige levealder for menn vel 70 år, for kvinnene noen få år lengre. Nå blir norske menn i gjennomsnitt 81 år gamle, mens gjennomsnittlig levealder for norske kvinner er 84 år. Denne kraftige økningen i levealderen, som er forventet å fortsette, er en stor utfordring for pensjonskostnadene og for pensjonssystemet.

Alternative løsninger

I artikkelen i Forskning.no nevnes tre mulige alternativer for å møte utfordringen med økende levealder og økte pensjonskostnader:

  • Økt skatt
  • Økt pensjonsalder
  • Lavere pensjoner

Ved innføring av pensjonsreformen i 2011 valgte Norge å satse på det tredje alternativet. Størrelsen på pensjonen reduseres år for år i takt med den økende levealderen. Denne mekanismen kalles levealdersjustering. Andre land med tilsvarende utfordringer som Norge, som Danmark, Finland, Sverige og Tyskland, har valgt å øke pensjonsalderen. Dette er også pensjonsforsker Axel West Pedersens løsning.

Forslag om økt pensjonsalder

Axel West Pedersen lanserer et begrep han kaller «normert pensjonsalder». Han foreslår at den normerte pensjonsalderen fra et gitt tidspunkt skal starte ved 67 år. Den normerte pensjonsalderen for hvert årskull vil så endres i takt med økt levealder.

Eksempel: Settes den normerte pensjonsalderen for 1943-kullet til 67 år, vil den normerte pensjonsalderen for personer født i 1960 øke til 69, forutsatt dagens prognoser for forventet levealder.

Axel West Pedersen foreslår også at den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon økes tilsvarende. Den nedre aldersgrensen vil da øke fra 62 til 64 år for personer født i 1960.

Argumenter for økt pensjonsalder

Axel West Pedersens viktigste argument for sitt forslag er å forebygge mulig fattigdom på sikt. Den nedre aldersgrensen for uttak av alderspensjon, 62 år, er styrende for mange. På sikt vil levealdersjusteringen føre mange inn i en fattigdomsfelle, fordi pensjonene vil bli lave. Flere eldre kan følgelig oppleve å få problemer med økonomien sin. Erstattes levealdersjusteringen med økt pensjonsalder, kan man sikre at minsteytelsen i pensjonssystemet følger den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet.

Andre, som seksjonssjef i NAV Ole Christian Lien, har argumentert med at økt pensjonsalder vil føre til at det blir utført nesten 70 000 flere årsverk. Lien har foreslått å øke nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon fra 62 til 63 år. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av et slikt forslag er beregnet til om lag 40 milliarder kroner, herunder 7 til 9 milliarder i økte skatteinntekter.

Motforestillinger

Et motargument til forslaget om økt pensjonsalder er hensynet til de som ikke har helse til å stå lengre i arbeid. Økes pensjonsalderen vil dette gi økt press på andre ytelser; som sykepenger og uføretrygd.

Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå Nils Martin Stølen har pekt på en annen motforestilling: «Flere 62-åringer kommer til å få gamle og syke foreldre. Hvis foreldrene er på grensen til å bli sendt på institusjon, koster det samfunnet veldig mye. Vi kan være tjent med at noen av barna slutter å jobbe og tar seg av sine syke foreldre, for å holde dem unna institusjon lengst mulig.»

Forfatter av blogginnlegget er Sveinung Remøy, NAV Familie- og pensjonsytelser Ålesund

 

 

————————

Forslaget fra Axel West Pedersen er lagt frem som en del av et forskningsprosjekt som har som mål å få frem ny kunnskap om pensjon. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet frem til 2021.