Hvorfor strandet forhandlingene om særaldersgrensene?

Fra 1. januar 2020 har alle offentlig ansatte født i 1963 eller senere fått ny tjenestepensjonsordning. Nå forhandles det om særaldersgrenser for offentlig ansatte, og 12. februar ble det brudd i disse forhandlingene.

Arbeidstakerne aksepterte ikke regjeringens forslag til nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense. Forhandlingene endte derfor med brudd. Regjeringen, med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, KS (Kommunenes interesseorganisasjon) og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter utgjorde arbeidsgiversiden som har forhandlet med LO, Unio, YS og Akademikerne.

Hva er en særaldersgrense, og hvem gjelder det for?

Særaldersgrenser gjelder yrker med uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller med krav til spesielle fysiske eller psykiske egenskaper. Ansatte med særaldersgrense har lavere aldersgrense i stillingen enn andre – enten 60, 63 eller 65 år, og kan også ta ut tjenestepensjon tidligere. Ved tilstrekkelig høy tjenestetid kan man ta ut tjenestepensjon inntil 3 år før aldersgrensen.

Særaldersgrenser gjelder for en del grupper i helsevesenet, blant annet sykepleiere og hjelpepleiere. Også renholdsansatte, politi, brannvesen og forsvaret har særaldersgrenser. Ordningen gjelder cirka 210 000 arbeidstakere. De fleste av disse, rundt 130 000, er kommunalt ansatte. Det betyr at rundt tre av ti kommunalt ansatte har særaldersgrense.

Bakgrunnen for forhandlingene

Dagens regler for særaldersgrensene er dårlig tilpasset pensjonsreformen og den nye ordningen for offentlig tjenestepensjon som trer i kraft i år. Det handler dels om at man i liten grad har mulighet til å forbli i jobben utover aldersgrensen, og at det i liten grad lønner seg. Dels handler det om at de livsvarige pensjonsnivåene på sikt vil bli stadig lavere.

Forhandlingenes kjerne har vært å sikre et forsvarlig pensjonsnivå for de som må slutte tidlig på grunn av en fysisk eller psykisk belastende jobb, samtidig som man skal gi muligheter og insentiver for de som kan jobbe videre etter aldersgrensen. I tillegg må ordningen være økonomisk bærekraftig over tid.

Målet med forhandlingene har vært å først bli enig om en ny ordning og først senere diskutere hvem som skal omfattes av ordningen. Hvilke yrker som skal ha særaldersgrenser og hva disse skal være, har derfor ikke vært tema nå.

Hvorfor strandet forhandlingene?

Detaljene om tilbudet fra arbeidsgiversiden har ikke blitt offentlig kjent, utover at det er foreslått en ordning med et særskilt særalderspåslag i pensjonsopptjeningen. Dette innebærer en ordning der ansatte med særaldersgrense får en ekstra pensjonsopptjening, som gir bedre mulighet (men ikke plikt) til å fratre ved særaldersgrensen.

Uenigheten ser ut til å handle om de økonomiske rammene, både på kort sikt og på lengre sikt når levealdersjusteringen i pensjonssystemet får større effekt. I en sak i Fagbladet, hevder LOs Peggy Hessen Følsvik at tilbudet i praksis avvikler særaldersgrensene over tid, mens YS-leder Erik Kollerud mener forslaget fører til at ansatte med særaldersgrense kommer urimelig ut sammenliknet med andre yrkesgrupper. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen hevder derimot at tilbudet ville økt det livsvarige pensjonsnivået for alle med særaldergrense og ville sikret alle grupper offentlig ansatte et godt pensjonsnivå i mange år framover.

Hva skjer nå som det er brudd i forhandlingene?

Reglene for særaldersgrenser blir nå beholdt inntil videre. Den enkelte vil da være sikret et godt tidligpensjonsnivå – på 66 prosent av lønn – men pensjonsnivået fra 67 år vil bli gradvis dårligere i takt med økende levealder. Det skyldes levealdersjusteringen av tjenestepensjonen. Dette har noen fellestrekk med situasjonen da forhandlingene om den ordinære ordningen for offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. Også her var situasjonen at tjenestepensjonen gradvis ville bli dårligere over i tid, og det var trolig en medvirkende faktor til at partene til slutt kom til enighet i 2018.

Likevel kan det ta tid før vi får en løsning på denne saken. Peggy Hessen Følsvik i LO uttaler at partene er klare til nye forhandlinger når som helst. Steinar Fuglevaag i Fagforbundet påpeker derimot at det er først innen 2030 at en ny ordning må komme på plass. Det skyldes at særaldersgrensene da senest må tilpasses nye opptjeningsregler for tjenestepensjon.

At en avklaring ikke haster, kan gjøre at arbeidstakersiden ønsker å se an om en eventuell ny regjering etter valget i 2021 eller 2025 vil tilby en bedre økonomisk ramme. Ettersom pensjonsnivåene gradvis svekkes over tid uten en ny avtale, betyr det riktignok også at arbeidstakersiden muligens får dårligere forhandlingskort over tid.

Forfatter av blogginnlegget er Ole Christian Lien, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV