Nye framskrivinger – så mye lenger må du jobbe når levealderen øker

Levealderen vil øke raskere enn tidligere ventet. Det viser nye befolkningsframskrivinger Statistisk sentralbyrå la fram i juni. Forventet gjenstående levetid for en 67-åring har økt med 1,2 år det siste tiåret. Framover ventes økningen å være omtrent 1,1 år for hvert tiår.

Det er gode nyheter, særlig når vi vet at antall år med god helse også ser ut til å øke i samme takt. For deg som kommende pensjonist betyr det riktignok at du i stor grad må bruke den økte levealderen til å jobbe lenger, dersom du vil sikre deg en like god pensjon relativt til lønna di som eldre generasjoner.

Du har i praksis to valg når levealderen øker

Levealdersjustering ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det betyr at pensjonen din blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved den alderen du tar ut pensjon.

Levealdersjusteringen skal sikre at pensjonssystemet forblir økonomisk bærekraftig i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Vi får ikke av den grunn dårligere pensjoner samlet sett i tiden som pensjonist. Men det innebærer at når levealderen øker, må pensjonen ved en gitt uttaksalder fordeles utover flere år som pensjonist.

I praksis har du derfor to valg når levealderen øker:

  • Jobbe noe lenger for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner.
  • Godta at du vil få noe lavere årlig pensjon. Til gjengjeld kan du vente flere år som pensjonist sammenliknet med eldre generasjoner.

Noe midt i mellom er også et alternativ. For å se hva som passer best for deg, anbefaler vi deg å bruke NAVs nettjeneste Din pensjon. Der kan du beregne hva den samlede pensjonen din vil bli ved ulike valg, basert på reelle data for dine pensjonsrettigheter.

Hvordan slår levealdersjusteringen ut for meg?

Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom noen beregningsfaktorer som kalles forholdstall og delingstall. NAV fastsetter disse faktorene ut fra statistikk om utviklingen i levealderen. Det vi gjør innen 1. juli hvert år for deg som fyller 61 år det året. Dermed vet du sikkert hva levealdersjusteringen vil bety før du søker om alderspensjon. For yngre årskull lager vi prognoser for hva levealdersjusteringen vil bli.

NAV har nettopp fastsatt levealdersjusteringen for deg som er født i 1959. Les mer her for å lære mer om levealdersjustering og hvordan den kan slå ut akkurat for ditt fødselskull. I figuren under kan du også se hva levealdersjusteringen vil bety for deg i praksis, avhengig av når du er født.

Figuren viser hvor lenge en gjennomsnittlig lønnsmottaker må jobbe og utsette uttaket av alderspensjon for å få en pensjon på samme nivå (som andel av lønn) som eldre generasjoner tidligere fikk fra 67 år.

For deg som er født i 1959 tilsvarer dette at du må jobbe og utsette pensjonsuttaket til du er 68 år og 11 måneder. For deg som er født i 1960 eller senere er det ikke endelig fastsatt hva levealdersjusteringen vil utgjøre. Figuren viser tre alternative prognoser bygget på befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå. I hovedalternativet, med middels vekst i levealder, regner vi med at folk for hvert tiende årskull må jobbe drøyt ett år lenger for å kompensere for økt levealder.

Merk at dette er for å sikre deg en alderspensjon som utgjør omtrent samme andel av lønn som eldre generasjoner fikk. På grunn av reallønnsvekst vil en slik tilpasning i praksis gi deg mer å rutte med enn eldre generasjoner. Mange har også bedre tjenestepensjoner enn før. I praksis kan det derfor hende du blir godt fornøyd med pensjonsnivået ditt selv om du ikke kompenserer fullt ut for levealdersjusteringen.

Forfatter av blogginnlegget er Ole Christian Lien, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen i NAV