Pensjon for deg som er født mellom 1943 og 1953

Ved pensjonsreformen i 2011 kom det nye regler for opptjening til alderspensjon i folketrygden. Hvilke regler som gjelder for deg, er avhengig av når du er født.

Regler for opptjening av alderspensjon i folketrygden er fordelt slik:

  • Født mellom 1943 og 1953: Opptjening kun etter gammelt regelverk
  • Født mellom 1954 og 1962: Opptjening etter en kombinasjon av gammelt og nytt regelverk
  • Født i 1963 og senere: Opptjening kun etter nye opptjeningsregler

Vi skal de neste ukene se nærmere på hva de tre ulike kategoriene innebærer for deg som tjener opp til alderspensjon i folketrygden. Først skal vi se på hvilke regler som gjelder for deg som er født mellom 1943 og 1953.

Født mellom 1943 og 1953: Opptjening etter gammelt regelverk

 Med «gammelt regelverk» mener vi det regelverket som gjaldt for alle før pensjonsreformen i 2011. For denne aldersgruppen er alderspensjonen som hovedregel delt i to elementer: grunnpensjon og tilleggspensjon.

Grunnpensjon

  • Grunnpensjonen er uavhengig av inntekt. Den beregnes på grunnlag av botid i Norge.
  • Full botid i Norge er 40 år. Dette gir en full grunnpensjon. Er botiden lavere enn 40 år, reduseres grunnpensjonen tilsvarende.
  • En full grunnpensjon tar utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden (nå kr. 101 351).
  • Grunnpensjonen reduseres med 10 % for pensjonister som er gift eller samboer med en pensjonsmottaker eller en person som har inntekt høyere enn to ganger grunnbeløpet.

Tilleggspensjon

  • Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av opptjent inntekt fra 16 til 75 år.
  • For hvert år med inntekt beregnes et poengtall. Du må ha inntekt over grunnbeløpet i folketrygden for å få beregnet et slikt poengtall.
  • Det er maksimalt 40 år som det kan tjenes opp til tilleggspensjon i folketrygden.
  • Når tilleggspensjonen skal regnes ut, beregnes et sluttpoengtall. Dette sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene.

Minstepensjon

Etter det gamle opptjeningsregelverket er det fastsatt et minste pensjonsnivå, i daglig tale kalt minstepensjon. Nivået på minstepensjonen avhenger av sivilstand og trygdetid. For en enslig minstepensjonist med full trygdetid tilsvarer minstepensjonen to ganger grunnbeløpet i folketrygden.

De som har lav eller ingen opptjent tilleggspensjon, vil få beregnet et pensjonstillegg i tillegg til grunnpensjonen, for å nå nivået for minstepensjon.

Forfatter av blogginnlegget er Sveinung Remøy, NAV Familie- og pensjonsytelser Ålesund

 

 

 


Neste uke skal vi se hvordan opptjeningsreglene er for de som er født mellom 1954 og 1962.