Hvilken betydning får Brexit for pensjon?

Storbritannia har gått ut av EU. Fra 1. januar 2021 er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger regulert av EØS-avtalen. På noen områder vil det derfor bli endringer i forholdet mellom Norge og Storbritannia. På pensjonsområdet skiller vi mellom situasjoner som har oppstått før eller etter 31. desember 2020.

Situasjoner som er oppstått før 31. desember 2020

Stortinget har samtykket til å ratifisere en separasjonsavtale inngått mellom EFTA-landene og Storbritannia 28. januar 2020. Separasjonsavtalen speiler avtalen Storbritannia har med EU. Dette innebærer at avtalebestemmelsene om trygdekoordinering er de samme innenfor EØS og Storbritannia.

Etter separasjonsavtalen vil borgere fra Storbritannia og EØS/EFTA-statene som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet før overgangsperiodens utløp, få sine opparbeidede rettigheter videreført også etter overgangsperiodens slutt forutsatt at situasjonen er «uendret». Hva betyr dette i praksis. La oss illustrere dette med et eksempel:

Colin er britisk statsborger. Han har bodd og arbeidet i Norge siden 2005. Colin søker om norsk alderspensjon fra 1. februar 2021. Colins opptjening i Norge er for lav til at han kan ta ut norsk alderspensjon basert kun på den norske opptjeningen. EØS-avtalen inneholder bestemmelser om sammenlegging av trygdetid fra to eller flere EØS-land for å fylle vilkårene om pensjon. Selv om Storbritannia ikke lenger er en del av EØS-avtalen, vil Colin i medhold av separasjonsavtalen kunne legge sammen norsk og britisk trygdetid for lettere å fylle vilkårene for norsk alderspensjon. Begrunnelsen for dette er at det ikke har inntruffet noen endring i Colins situasjon pr. 31. desember 2020.

Situasjoner som er oppstått etter 31. desember 2020

Nye situasjoner som oppstår etter 1. januar 2021, vil ikke omfattes av trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen. Til erstatning for EØS-avtalen, har Norge og Storbritannia inngått en avtale om bruk av deler av den bilaterale trygdeavtalen fra 1990. Dette innebærer at bestemmelsene i denne avtalen om helsetjenester, alders- og gjenlevendepensjoner vil gjelde for personer som ikke er omfattet av separasjonsavtalen.

Hva betyr dette i praksis? La oss illustrere dette med et eksempel:

Colin har fått innvilget norsk alderspensjon fra 1. februar 2021, gjennom sammenlegging av norsk og britisk trygdetid. Colin bestemmer seg for å flytte tilbake til Storbritannia fra 1. mai 2021. Colin ønsker å eksportere sin norske alderspensjon når han flytter tilbake til Storbritannia.

Eksport av pensjoner er en del av EØS-avtalen. EØS-borgere kan fritt ta med innvilgede pensjoner fra et EØS-land til et annet.

Siden Storbritannia fra 1. januar 2021 ikke er en del av EØS-avtalen, kan ikke Colin eksportere sin norske pensjon med hjemmel i denne avtalen. En eksport av norsk alderspensjon må i stedet skje med hjemmel i den bilaterale avtalen mellom Norge og Storbritannia.

 På nettstedet www.regjeringen.no kan du lese mer om hvilke konsekvenser Brexit får for forholdet mellom Norge og Storbritannia.

Sveinung RemøyForfatter av blogginnlegget er Sveinung Remøy, NAV Familie- og pensjonsytelser Ålesund